Nyheter
| Sitatet |
"The
more I
practice,
the
luckier
I
get"
BEN
HOGAN
|
|
|
|
|
Thailand reiserapport
|
Tilbake
til første side
Tilbake til
Thailand
Steinar Bjerke har
reist mye i Thailand. Han
har skrevet rapporter derfra
her på Golfsiden. Mange har
reist til Thailand med
bakgrunn i det de har lest.
Her kommer en ny rapport:
04.12.03
November 2003, Hua Hin,
nok en gang! Dårlig fantasi
– eller bare makelig anlagt?
I løpet av sommeren ble det
vurdert flere alternativer
for årets golfferie. Vi var
innom både Sør-Afrika og
Argentina, og hadde faktisk
både attraktive og spennende
tilbud for vel 2 uker begge
steder. Men da et vennepar
fra Stockholm ringte og
spurte om jeg ikke kunne
arrangere en tur til Hua Hin
igjen, var valget ganske
enkelt. For det er hyggelig
å reise og spille flere
sammen, og når man etter
hvert kjenner banene,
arrangøren, byen,
restaurantene, samt en del
fastboende europeere som kan
bidra til det gode liv, er
det jo ikke nødvendig å leie
bil, stresse rundt på
ukjente steder og lese kart.
For slikt finnes det jo folk
som kan ta seg av. Reisen
ble gjennomført fra 13.11-
1.12.
Det kan jo hevdes at dette
er en smule fantasiløst,
siden dette er 3. året på
rad på samme sted. Kan så
være, men jeg synes at en
ferie skal være avslappende.
Når golfen er utfordrende og
hyggelig, holder det lenge
for meg. Og det er ikke
veldig mange andre enn gærne
golfere som går 140 km til
fots i løpet av 16 dagers
tropeferie…….så mosjonen ble
vel ivaretatt.
Vi fulgte fjorårets opplegg
med Finnair via Helsinki.
Kjapt, ustressende og en
ikke helt ublu pris – kr
6.750 t/r. Golfbagene reiste
gratis, men det er helt
sikkert lurt å få en
bekreftelse på forhånd, for
endringer kan inntreffe uten
forhåndsvarsel. Flyene gikk
på tidtabell og
korresponderte som de
skulle. Absolutt en rute å
anbefale. Den er kortest
også, når man skal østover.
Våre svenske venner fikk det
beste tilbudet med Lufthansa
via Frankfurt og betalte kun
6.800 SEK, så det lønner seg
å lete litt. Flyene landet
på samme tid i Bangkok, og
vi møttes ved bagasjebåndet.
Snakk om perfekt timing! Vel
fremme på flyplassen i
Bangkok var det bare å finne
Raymond (www.tee-2green.com)
i vrimmelen utenfor
tollkontrollen, og gi seg
landeveien i vold, med
sjåfør selvsagt. Tre timer
senere var vi installert på
Chom Wiew i en lys, luftig
og moderne to etasjes
leilighet, rett på stranden.
Den har to soverom, det ene
med dobbeltseng, det andre
som er litt mindre med
enkeltseng og uttrekksseng
under. Bad med toalett og
dusj oppe, og toalett med
vask nede. Egner seg
glimrende for en familie,
eller gode venner som kan
klare å dele et bad i
morgenrushet. Dessuten kan
det res opp til ytterligere
to personer på flatsenger i
stuen, hvor det er god
plass. Prisen er den samme
enten det er 2, 4 eller 6
beboere. Anlegget med totalt
96 leiligheter står mer
eller mindre tomt hele uken,
og da har man
svømmebassenget på, 12X25
meter omtrent til eget bruk.
Lørdag/søndag er det
adskillig mer liv, før
stedet igjen tømmes søndag
ettermiddag. Det er også et
vanlig hotell tilknyttet
anlegget.
(www.asiatravel.com/thailand/chomview/index.html)
Pakke med 12 runder golf
Golfpakken vi kjøpte denne
gang inneholdt 12 golfrunder
med greenfees og caddiefees,
16 døgns innkvartering med
frokost, all transport fra
vi landet i Bangkok til vi
var vel tilbake på
flyplassen igjen. Det eneste
vi behøvde å gjøre var å stå
opp til riktig tid for
avhenting til dagens
golfrunde. Vel ute på banen
er det bare å vurdere
utslaget, snu seg mot
caddien og si: Driver please,
så er man i gang. Prisen for
hele herligheten var kr
7.500.- pr person +
flyreisen. Men da var vi kun
2 personer pr. leilighet.
Hvis fire deler blir det
tusenlapper å spare.
Den første kvelden er man
ikke akkurat i form til det
gode liv og en natt på byen,
så vi nøyde oss med et lett
måltid på hotellet, og tok
kvelden tidlig. For neste
morgen kl 0700 var det
morgenbad i dønningene i
soloppgangen, og en
avslappende frokost før
avreise til Royal
Springfield for turens
første runde.
Deretter gikk det slag i
slag på Palm Hills, Royal
Hua Hin, Imperial Lakewiew
og Majestic Creek.
Etter hvert oppdager man de
enkelte banenes
særegenheter, og da er det
særlig greenene og områdene
rundt dem som utpeker seg
som svært ulike.
Krevende
Royal Hua Hin er den mest
kuperte banen, med en
blanding av små og store
greener som er knallharde og
raske. Og tilsynelatende
forholdsvis flate. Enkelte
er også høyt beliggende.
Rundt nesten alle er
semi-roughen dyp og seig, og
prøver du deg på en chip and
run inn på greenen er det
kjørt! Å komme seg ut igjen
med æren og scoren i behold
krever virkelig følsomme og
korrekte slag. Greentreff på
innspillet er altså et must
på denne banen hvis scoren
skal bli god.
Aper - se opp!
Det var også her vi fikk
turens mest eksotiske
opplevelse: Et langt
fairwayslag forsvant over et
lite høydedrag og ut av syne
på kanten av fairwayen. Da
vi gikk frem og fikk
oversikt over fairwayen,
oppdaget vi en stor flokk
aper i fullt firsprang mot
skogen. Den ene av dem holdt
triumferende frem en ball,
og jeg var nær nok til å
kunne identifisere logoen.
Den var min! Bedende forsøk
på å få ballen tilbake ble
kontant avvist, og apen med
ballen forsvant opp i et tre
sammen med et hoff av
skvaldrende artsfrender.
Caddien proklamerte ”free
drop”, selv om det ikke står
noe i lokale regler for
banen. Jeg hadde ikke
golfreglene for hånden, så
hvis noen kan gi meg
regeltolkningen for denne
situasjonen, vil jeg gjerne
ha den! (Godkjent red.
anm.)
Apene er for øvrig et fast
innslag på banen på hull 12
og 13, spesielt tidlig
morgen og sen ettermiddag
når det ikke er for varmt.
Så en ”local rule” ville
kanskje være på sin plass?
Majestic Creek er litt
enklere i så måte, og de
fleste greenene skråner fra
bakkant mot fremkant. Klarer
du å holde deg nedenfor
flagget på innspillet, blir
også scoren akseptabel. Men
det er mer rough langs
fairwayene, og når caddiene
ikke vil gå inn i den å
lete, bør man ikke gjøre det
selv heller…….Det er bare å
ta straffen, og slå et nytt
slag.
Imperial Lakewiew har
kortklipte områder foran og
rundt greeene, så mangelen
på presise innspill kan
kompenseres med god chipping.
Men lette greener finnes
ikke.
Royal Springfield ligner mye
på Imperial Lakewiew, og
føles ”snillere” for oss
middelgolfere som ikke for
enhver pris må være på
greeenen ”in regulation”.
Men når du vel har passert
alle de feller som Jack
Nicklaus klarer å legge inn
i et banedesign, finner du
ingen lette greener. De er
lynraske og tungleste, og du
kommer garantert til å få
noen aha-opplevelser.
På Palm Hills kjennetegnes
greenene ved at alle har en
bratt kant på 5-10 cm høyde
rundt hele. Det er lett å
”renne av” og bli liggende i
den fordypningene som er
dannet mellom green og
foregreen. Og derfra finnes
det ingen lette putter,
eller chipper, så forvent
deg overraskelser.…..
Bra stand
Rent generelt er alle baner
i god stand med velfriserte
fairwayer, nyrakede bunkere,
vakker beplantning og
hyggelige caddier, selv om
ikke alle er helt på topp
hele tiden. Greenene er i
utmerket stand og uten
nedslagsmerker.
Oppslått torv på fairwayene
blir øyeblikkelig fjernet,
og merkene fylt med sandjord
med gressfrø. Dette er etter
min mening en mye bedre
løsning enn vår hjemlige
praksis med å legge tilbake
torven, som ofte tørker ut
og blir nappet opp av
klipperen dagen etter. Noe å
tenke på for våre baner her
hjemme kanskje? En liten
pose sandjord på bagen som
kan etterfylles underveis
ville kanskje gjøre susen?
(I Norge er det best å
legge torven tilbake - red.
anm. Har med jordsmonnet og
veksten å gjøre)
Siden vi alle følte oss en
smule ”ringrustne” etter et
par måneder med lite eller
ingen golf, ba vi Raymond
arrangere en ”playing lesson”
over 9 hull. Han anbefalte
Fred Dores, en engelsk pro
som bor i Hua Hin. Han var
et meget behagelig
bekjentskap, og vi følte
alle at han ga oss
personlige tips og råd som i
høy grad bidro til å
forbedre spillet for alle
fire. Prisen for 3 timer
rundt chipping-greenen og på
banen var kr 175.- pr.
person.
Mange har et budsjett på kr
1.000.- pr dag pr par til
løpende utgifter i ferien. I
Thailand kan fremdeles 2
personer spille golf, bli
transportert frem og tilbake
til banene, samt spise både
lunsj og middag til denne
prisen. Inntil videre.
Men det er bare å konstatere
at prisene er på vei opp, og
i løpet av to år har
greenfee på banene i Hua Hin
økt med nærmere 50%, og
nærmer seg nå kr 375 i snitt
pr runde inkl. caddie.
Springfield er dyrest med
nesten kr 500, og er etter
min mening ikke verdt det,
når man sammenligner med
Majestic og Lakewiew som er
100 kroner billigere. Men er
man førstegangsbesøkende bør
man unne seg en runde, bare
for å ha prøvd den. Det er
den absolutt verdt.
Massasje
Man blir unektelig trøtt
i beina av å tråkke rundt på
golfbaner i dagevis, men i
Hua Hin finner du den
ultimate løsning på dette
problemet, nemlig
fotmassasje. For 40-50
kroner får du en omgang som
du sent vil glemme.
Velduftende salver masseres
inn, trykkpunkter bearbeides
så det gnistrer foran
øynene, og legger og knær
får også sitt. Etter en drøy
time avsluttes det hele med
en omgang for hender, armer,
nakke og rygg. Deretter
svever du ut av lokalet på
velsmurte, duftende
undersåtter, og er ytterst
klar for neste dags golf. Du
kan selvfølgelig også få en
full klassisk thai-massasje
eller oljemassasje, men jeg
synes fotvarianten gir mest
valuta for pengene. Det er
flere massasjeforretninger
på Naresdamri Road foran
Hilton. Husk å forhandle om
prisen, spesielt hvis du har
tenkt å gå flere ganger mens
du er der. Min personlige
favoritt er Royal Thai Spa,
et meget elegant og ryddig
etablissement, hvor du kan
få en rekke forskjellige
velværebehandlinger både for
menn og kvinner. Madame
styrer sine tropper av
massøser, frisører og
kosmetologer med stødig hånd
og myndig blikk.
Nattmarkedet
Vi prøvde en rekke
forskjellige
spisealternativer denne
gang, og det er virkelig
spennende. Det tradisjonelle
Nattmarkedet, som ”utbryter”
hver kveld etter kl 1700 har
sitt å by på, og foran Grand
Hotel finnes det en såkalt
Night Plaza, med utbud av
alt mellom himmel og jord,
som er mer rettet mot
lokalbefolkningen. Begge
steder er fylt med
ambulerende spisesteder hvor
det wokes og grilles av
hjertens lyst. Det er
forresten resten av
gatebildet også. En nydelig
thaiomelett med kjøtt eller
grønnsaker koster kr 3.- og
er en full middag. Wokede
grønnsaker med ris eller
nudler: kr 2.50. Det er bare
å peke og gestikulere, så
tilberedes retten av friske
råvarer mens du ser på. Når
maten er ferdig, setter du
deg på et bord bak
wokmadamen. Vil du ha øl
til, fikses det av
tjenestevillige personer som
fremtryller iskalde Singha
til 6-7 kroner i løpet av
sekunder.
Gourmetmiddag til kr 540
- for alle fire!
Turens dyreste middag spiste
vi på Chao Lay, en
seafoodrestaurant på en pir
i Naresdamri Road rett
nedenfor Hilton. Vi fråtset
i grillede Tigerreker (300 g
pr stykk) med sprøstekt
hvitløk, helstekt havabbor,
wokede grønnsaker, reker i
curry med stekt ris, og et
berg av fersk frukt til
dessert. Det gikk med mye øl
til maten, for man blir jo
tørst etter en lang dag på
banen. Vin er tilgjengelig
de fleste steder, men er
uforholdsmessig dyrt, og
dessuten vanskelig å matche
til alle de smakene man
støter på i Thaimat. Hold
deg derfor til øl eller
mineralvann. Vi avsluttet
måltidet med kaffe og Mekong
Whisky (verdens mest solgte
whisky, forresten!), og ble
presentert en regning på kr.
540.-. Ikke pr person, men
for fire! Og da er det verdt
å merke seg at tigerrekene
sto for 2/3-deler av notaen.
For de kostet kr 350.- pr
kilo.
Billig
Lunsj inntas normalt på
golfbanene etter dagens
runde. Velsmakende og
rikelige lunsjretter koster
mellom 10 og 20 kroner, og
en flaske øl mellom 10 og 15
kroner. Mineralvann eller
vann ligger på 2 til 5
kroner. Altså lavere
matkostnad enn om du skulle
stikke innom super`n hjemme
og kjøpe brød, pålegg og
smøre selv. Og mat spiser du
jo hjemme også, ikke sant?
Til middagen kan du jo satse
på markedet, eller en av de
mange restaurantene i
sentrum. Med kr 50.- i
matbudsjett pr. pers spiser
du godt. Skal du spise
thaimat er det en fordel,
men ingen nødvendighet, om
man er 4 eller flere. Da
bestiller man inn så mange
retter som det er gjester,
og kanskje et par retter
til. Deretter deler man på
alt, inklusive regningen, og
får en virkelig spennende,
rimelig og mangfoldig
matopplevelse. Og alle blir
garantert mer enn mette!
Yrende markedsliv
Hvis du vil vite hvor alle
råvarene kommer fra, skal du
ta deg en tur på Chatchai
Market midt i byen. Det ser
ut som et helt vanlig
bykvartal, men når du går
inn finner du et yrende
markedsliv i en labyrint av
halvmørke gater, smug og
torg som er fulle av frukt
grønnsaker, fisk og
skalldyr, som du ikke engang
ante eksistensen av. Det
produseres rispannekaker og
kokosmelk og andre viktige
ingredienser. Virkelig
fargerikt og eksotisk – og
helt gratis underholdning.
Smaksprøver utdeles villig
vekk, og det er masse å lære
om nye smaker og aromaer!
Fiskerestauranten Let`s
Sea
Fire kilometer syd for
sentrum ligger
fiskelandsbyen Khao Takiab.
Der fant vi en ny restaurant
som heter Let`s Sea, som du
bare må besøke. Moderne,
gjennomtenkt thaiarkitektur,
vakre tremøbler, og
beliggende rett på stranden.
Nydelig mat, lave priser og
god service. Virkelig et
funn for deg som ser etter
noe utenom det vanlige. Og
romantisk er bare
forbokstaven. Etter middagen
kan du nyte din Mekong eller
Cognac i en gyngestol eller
fluktstol på terrassen over
stranden. I ukedagene er det
god plass, men i helgene er
stedet smekkfullt av
weekend-gjester fra Bangkok,
og da er bordbestilling å
anbefale. Be hotellet hjelpe
deg.
Uansett om du må eller ikke,
skal du ta deg en tur på
toalettet på denne
restauranten. Jeg garanterer
at du aldri har sett maken.
Men ikke len deg mot veggen
når slår lens, slik enkelte
har for vane……. Du skjønner
hva jeg mener når du kommer
dit!
Selvfølgelig måtte vi også
avlegge Madame Green Seafood
opptil flere besøk, både til
lunsj og middag. Stedet er
stille og rolig hele uken,
men smekkfullt i helgene når
bankokianerne inntar byen på
weekendtur. Under en middag
en lørdag hadde vi et
langbord bak oss med 35!
gjester. Etter litt
diskusjon mellom kelneren og
selskapets vert, utbrøt så
måltidet. Ja, det er riktig
å si at det utbrøt, for i
løpet av minutter ble det
enorme bordet fylt med
utallige retter, servert
omtrent samtidig. Og vil du
se hvordan det hele går til,
kan du jo bare rusle bort i
kjøkkenet og titte. Det er
åpent mot resten av
restauranten. Det er
forresten oppvasken også…..
Mer uteliv
Jeg har nevnt at vin er
forholdsvis dyrt, men etter
noen dager med thai-mat og
øl, er det godt med litt
avveksling, f. eks
italiensk? Vår venn Luciano
har skilt lag med sin
thailandske kone (eller
kanskje det var samboer?),
og hun driver restauranten
videre, med samme navn ”Lucianos”.
Selv ikke sitt eget navn
fikk han med seg. Men det
blir liksom ikke det samme
uten hans overoppsyn og
sjarmerende kundebehandling.
Men nå svever han rundt
bordene på ”Bella Roma” litt
lenger opp i gaten, og vi
fant oss vel til rette der.
En stor porsjonspizza fra
den rikholdige menyen kommer
på ca 35 kroner, og husets
vin (rød eller hvit) på
literskaraffel koster ca kr
125.- Så du kommer fra det
med ca. en hundrings pr.
person. Og det går det jo an
å leve med, når man er vant
til norske restaurantpriser.
Flomlysgolf
Også denne gang valgte vi å
avslutte med flomlysgolf på
Bangkok Golf Club, 20
minutter fra flyplassen.
Nattgolfen har faktisk
redusert pris til kr 175.-
inkl. caddie. Vanlig pris på
dagtid er kr 325.- Vi
startet kl 1730, og det var
i seneste laget. Ideell
starttid er før kl 1700,
hvis flyet går kl 0100. Du
spiller deg da fra dagslys,
og inn i nattemørket. Men
spillet blir ganske tregt
når flomlyset kommer på, og
det skal letes etter baller.
Mellom trærne sitter det
fore-caddies som holder øye
med utslagene, men allikevel
blir det en del leting. Men
det er en del av sjarmen,
synes nå jeg.
Banen er vertskap for Volvo
Masters, Asia 11.-14.
desember, og den var fullt
konkurranseklar med
smalklippede fairwayer, 7,5
cm semirough som minnet om
en kombinasjon av piggtråd
og stålull når man skulle
slå fra den, og greenene
føltes som nybonede
parkettgulv. Det ble en tøff
opplevelse, men samtidig ga
det en viss forståelse for
hvordan de beste spillerne
har det når de er ute for å
tjene til livets opphold.
Jeg er glad for at jeg ikke
skal leve av mitt spill.
Husk 500 til
flyplassavgift
Kvelden ble avsluttet med en
hyggelig middag i
klubbhuset, før vi entret en
ventende taxi og tok turen
til flyplassen. Innsjekking
og tollformaliteter tok kun
10 minutter. Og Finnair gikk
på sekundet – som vanlig.
Men husk, du må ha 500 Baht
pr person (kr 85.-) til
flyplassavgift. Den kan kun
betales kontant og i
thailandsk valuta.
Været i ferien kan enkelt
sammenfattes slik:
Tildels frisk vestlig vind
på kysten, noe mindre vind i
innlandet hvor banene
ligger. Sol fra vekselvis
lettskyet, disig, eller klar
himmel. Nedbør i perioden: 0
mm. Temperatur mellom 24
grader om natten og 31-32 om
dagen.
….og vi reiser med stor
sikkerhet tilbake i november
2004 også. Synd det er så
lenge til!
Steinar Bjerke
Fra tidligere reiser:
04.12
Der skulle vi gjerne
vært!
Reiserapport fra Thailand.
Steinar Bjerke har vært i
Thailand igjen. Mange
leste hans forrige rapport
som
du finner her. Etter
en tur i høst har vi
mottatt denne fristende
rapporten. Les
mer
Tilbake til
Thailand
Tilbake til første side
|
|
|
|
|
