Nyheter
Sitatet |
"The
more I
practice,
the
luckier
I
get"
BEN
HOGAN
|
|
|
|
|
Nyheter
|
Tilbake
til første side
Tilbake til
Thailand
04.12
Der skulle vi gjerne
vært!
Reiserapport fra Thailand.
Steinar Bjerke har vært i
Thailand igjen. Mange
leste hans forrige rapport
som
du finner her. Etter
en tur i høst har vi
mottatt denne fristende
rapporten.
Desember 2002
På
gjenvisitt i Hua Hin
14.11-1.12. 2002
Fjorårets golfreise, som
er referert grundig på
Golfsiden, fristet
absolutt til gjentagelse,
og allerede tidlig på året
var tidspunkt bestemt, og
nødvendige forhåndsbestillinger
gjort. Som vanlig var det
vår etter hvert gode venn
Raymond Kite i
Tee-To-Green www.tee-2green.com
som fikk oppdraget
med å sy sammen den
totale pakken, som
omfattet hele
landarrangementet i
Thailand med transport,
hotell og tidsbookinger.
Vi valgte Finnair denne
gangen, mest fordi det
faktisk er den raskeste
veien, spesielt
på hjemturen, med
en transfertid i Helsinki
på bare 40 minutter. På
de store flyplassene i
Europa kan transfertiden
lett gå opp i 4-5 timer
hvis man er uheldig. Det
er god benplass på
turistklasse, og lett å
finne en god sovestilling,
selv for lange mennesker.
Vel fremme på flyplassen
i Bangkok ventet Raymond
med bil, og tre timer
senere var vi innkvartert
på Kaban Tamor Resort www.kabantamor.com
i et stort luftig
dobbeltrom med sjøutsikt.
Hotellet ligger ca 5 km
syd for sentrum, direkte på
stranden i et
trafikkstille område. Det
er 23 rom, enten på
bakkeplan eller i 2.
etasje. Restauranten
ligger nede ved sjøen, og er åpen mot havet. Frokost med bølgesus inngår
i prisen. Tuk-tuk (taxi)
til byen koster 100 Baht.
(kr 17) enten man er en
eller seks personer.
Lokalbussen, i den grad en
overbygd liten lastebil
med sittebenker kan kalles
buss, koster 10 baht pr.
pers. I tillegg er det
ofte fullt, slik at man
delvis må henge på
plattformen bak, sammen
med lokalbefolkningen som
er på vei til jobben,
eller skal til byen med
varer. Eksotisk så det
holder.
Når bussen er
kommet dit det passer deg
å gå av, trykker du bare
på ringeklokken i taket,
og du blir sluppet av.
Enkelt og greitt. Forøvrig
har hotellet gratis
transport til byen hver
dag kl 11 og 17, men
transportkostnadene er jo
ikke det som veier tyngst
i feriebudsjettet.
Hotellets restaurant er
for øvrig utmerket, med
et godt utvalg i thai- og
europeisk mat, og det er
ganske romantisk med en
middag for to i vannkanten
når månen sølvfarger
Thailandgulfen og sikadene
spiller i tropemørket.
Men det finnes flyvende og
stikkende insekter når
nattemørket senker seg, så
litt myggspray er det lurt
å utstyre seg med.
Etter hvert har vi spilt
alle banene i
Hua Hin-området
ganske mange ganger, og vi
hadde derfor bestemt oss
for å søke nye
utfordringer en helg.
Valget falt på området
rundt Rachaburi, som
ligger ca 15 mil nord for
Hua Hin, og vest for
Bangkok. Der var det
spesielt en bane som hadde
fanget vår interesse,
nemlig Panurangsi Golf
Club. Banen ligger på et
militært område, men er
tilgjengelig for
almennheten.
Vi ba derfor
Raymond om hjelp til denne
lille utflukten, og han
kom opp med følgende
forslag:
Leiebil (Volvo) med sjåfør
i to dager.
4
runder golf med caddie (to
personer på to baner)
Overnatting
med frokost på Rachaburi
Golf and Country Club.
For
enkelhets skyld anbefalte
Raymond et ”pay as you
go”-opplegg til forhåndsavtalte
priser. Vel hjemme kunne
vi konstatere at hele
turen, inklusive lunsj og middag
for to, tips til caddiene,
leiebil med overnatting og
kostpenger
for sjåføren, og
bensin som ble betalt av
oss (kr 2.55 pr. l)
hadde kostet totalt
kr 1.800.-. Og det går
det jo an å leve med for
to dagers ”ferie i
ferien.”
Vår
sjåfør ”Dung” kjørte
trygt og sikkert. Også vår
personlige sikkerhet var
meget vel ivaretatt. Han
var nemlig usedvanlig
velbygget og muskuløs til
å være thai. Raymond
kunne
fortelle at han for
noen noen år siden hadde
vært profesjonell
Bangkok-mester i
Thaiboxing. Har man sett
en slik kamp, forstår man
at vi var i trygge hender!
Men det var golf og
flaggermus vi reiste for.
Og vi fikk begge deler i
rikt monn. Panurangsi er
en flat bane med mange
strategisk plasserte
vannhindre som setter krav
til veivalg og strategi. I
tillegg var banen tung
etter et kraftig skybrudd
natten i forveien. Spillet
fløt i godt tempo på
tross av fulle flighter.
Langs fairwayen på hull
18 ligger et høyt og
bratt fjell, og ca 150
meter før greenen er det
en huleåpning, og denne
var målet for vår
interesse. Vi slo ut kl.
13.50, og da vi nærmet
oss hulen akkurat ved
solnedgang så vi dem:
Millioner og atter
millioner av flaggermus
som en grå elv over
fairwayen i 10 meters høyde.
Vi spilte oss frem mot
greenen og gikk rett under
denne elven av liv, og
kunne tydelig høre suset
av vingeslagene, der de
alle fløy samlet mot
horisonten. Faktisk en av
de mest fantastiske
naturopplevelser vi har
hatt på en golfbane!
Hvis du skulle være litt
for tidlig ute, og
ingenting er å se, er det
bare å ta en forfrisking
i klubbhuset, f. eks. en
iskald SINGHA-øl, og
rusle stien langs
fairwayen ned til hulen
akkurat i skumringen. Der
kan du stå, mutters
alene, for denne
turistattraksjonen er
overhodet ikke utsatt for
busslaster av kaklende
gruppereisende. Andre
spillere ser heller ikke
ut til å bry seg. Du behøver
heller ikke overnatte, for
turen tilbake til Hua Hin
tar snaue to timer.
Men vi var på
helgeutflukt, og vår sjåfør
sto parat til å frakte
oss til Rachaburi Golf and
Country Club 10 kilometer
unna. Dit ankom vi i
stummende mørke kl 19,
ble installert i et
nydelig og luftig rom, og
konkluderte med at tiden
var inne for middag.
Klubbhuset
med anleggets spisested
ligger ca 200 meter fra
rommet, og vi spaserte opp
til en forholdsvis øde og
forlatt restaurant. Fire
koreanere var i ferd
med å avslutte sitt
middagsmåltid. Vi
bestilte drikke og ba om
menyen. Betjeningen kom
med drikke, og
kunne fortelle at
”solly, cruphouse
crosed”. Kl 19.30 en lørdag
kveld, midt i svarte
skauen, og langt til folk.
Engelskkunnskapene til
personalet lot noe tilbake
å ønske, men de forsto i
hvert fall at vi var
sultne, og de foreslo
prompte ”You like Kolean
food?” Vi nikket
energisk bekreftende, og i
løpet av minutter ble vi
servert en utmerket
seksretters koreansk
middag. Som med drikke kom
på ca. kr 85.- for 2
personer.
Forklaringen
på dette noe uventede måltid
fikk vi neste dag.
Koreanere er i absolutt
flertall på denne banen,
og mange bor i området
deler av eller hele
vinteren og spiller golf
hver dag. Vi bodde ved
hull 3, og allerede i grålysningen
hørte vi de første
velkjente ”smack” fra
forhåpentligvis
velrettede slag.
Spillestart før 0600
indikerer jo også at folk
legger seg før normal
middagstid begynner for
oss natteranglere.
Koreanerne kjennes lett
igjen på at de alltid
spiller i langbukser og
langarmede trøyer for
ikke å bli brune.
Brunfarge er visstnok ikke
pent i Korea…..men det må
bli jævlig varmt når
temperaturen nærmer seg
35+ og luften dirrer, og
solen steker ubarmhjertig.
Vi slo
ut kl 8, og siden
vi bare var to blant
overveiende 4-flighter,
ble det litt venting. På
hull 6 kom det fire
koreanske herrer opp til
oss mens vi ventet på å
slå ut, og spurte om vi
skulle spille en six-some,
til og med hull ni, siden
spillet var tregt. Det
syntes vi var hyggelig, og
herrene presenterte seg
meget høflig på flytende
engelsk. En var
statsadvokat i Seoul, en
var talkshow-vert på
koreansk TV. To var leger,
og den ene hadde bodd tre
år i Oslo på 90-tallet,
mens hans kone var
stasjonert på ambassaden.
Det ble noen meget
hyggelige hull, og vår
”norske” venn avslørte
detaljert kunnskap om
norske samfunnsforhold og
geografi. Da vi skiltes på
hull ni kl 10.30, var våre
venner morgenfuglene
ferdig med 27 hull, og
klare for en pause før
ettermiddagsrunden…..
Gudene
vet når de hadde startet,
men det begynner å lysne
0530.
Banen
er utfordrende og mer
kupert enn de andre vi har
spilt, og den er vel verdt
et besøk, hvis man legger
turen i den retningen.
Men
det er også mange andre
baner i dette området,
hvorav Dragon Hills
kanskje er den mest
kjente. Evergreen Hills
ligger i nærheten og de
hadde tilbud på
overnatting for to med
frokost og fire greenfee/caddiefee,
til en samlet pris av
2.400 Baht dvs kr 420.-.
FOR TO!! Dette er
helgepris, og på vanlige
ukedager er prisen 70
kroner lavere. Tror du meg
ikke? Sjekk hjemmesiden www.evergreenhillsgolfclub.com
og bestill fly med en
gang! 100 Baht = kr 17.50
Dette
tilbudet var av forståelige
grunner utsolgt da vi
skulle bestille et par
dager i forveien, så det
lønner seg nok å
bestille i god tid.
Mulighetene til spill over
hele Thailand kan du selv
sjekke ut på www.thaigolfer.com
Banene
er geografisk ordnet, så
det er bare å vente til
siden er ferdig nedlastet,
og trykke på den delen av
kartet som er interessant.
Så vidt jeg kan bedømme,
er oversiktene ganske godt
oppdatert med aktuelle
priser, men det kan jo være
lurt å sjekke direkte med
klubbene på forhånd, der
hvor det finne
mailadresser eller
hjemmesider.
Etter å ha tilbragt noen
uker i Hua Hin, treffer
man etter hvert mennesker
som kan være til god
hjelp til både det ene og
det andre. Det finnes et
ganske stort miljø med europeere
som har gjort utlendinger
av seg hele eller deler av
året. En av disse er
(Peter) Erik Pedersen fra
Danmark som bor der fra
september til mai hvert år
og driver Ken Diamond
Tours Ltd på Naresdamri
Road, rett overfor hotel
Hilton. Her kan du få
nyttige råd og tips om
alt fra leie av bosted til
shopping og
personlig arrangert
sightseeing (ingen
kjempebusser til standard
turistfeller, men mulighet
til interessante
opplevelser til en rimelig
kostnad) Du kommer
garantert nær thailandsk
dagligliv.
Finner
du ham ikke på kontoret,
treffes han sikrest hver
kveld på Luciano`s Pizza
House kl 21.45 og en time
fremover, sammen med sin
kjære hund Bobby. Luciano
driver forresten et
utmerket kjøkken, og har
byens beste pizza, men også
mange andre italienske
spesialiteter. Anbefales på
det varmeste når gane og
tunge er delvis lammet av
for mye chili, lemongrass
og ingefær. Hvis du ikke
spiser der, kan du
allikevel avslutte kvelden
med en nydelig espresso,
og en vellagret grappa
eller to.
Du finner ham til
venstre nede i bakken når
du har gått forbi Hilton.
Når du ser skredderen
BOSS på venstre hånd, går
du inn i gaten (smuget)
til venstre, Selakarm Road
ca. 20 meter, så har du
ham på venstre hånd.
Hils gjerne fra meg.
Der er, naturlig nok,
varmt å spille golf i
tropene. Dagtemperaturen
ligger oftest rundt 30-32
grader, men på de fleste
dager har man glede av en
svalende bris. Hvis man slår
ut ved 8-9 tiden slipper
man unna den verste
ettermiddagsheten. En
paraply mot solen hjelper
også godt. Vi bodde 17
netter i Thailand, og
spilte 14 runder uten
golfbil. Og uten
problemer. Men svett blir
man selvfølgelig. Derfor
er det godt å ha med
fullt skift hver dag, og
innta lunsjen etter en
forfriskende dusj, og i tørre
klær. Hvis man ikke er
ute etter en stor
bifflunsj, skal det godt
gjøre å finne en rett
til mer enn 15 kroner.
Billigst er Royal Hua Hin
GC, hvor ingen retter
koster mer enn 10 kroner.
Når de i tillegg er
velsmakende, delikate og
rikelige, er det vanskelig
å finne noe å klage
over. Restauranten er
faktisk så bra at det er
vel verdt å spise lunsj
eller tidlig middag der,
hvis man er på shopping i
byen. Og den ligger i
gangavstand fra sentrum,
dvs noen hundre meter.
Ellers
er det en fornøyelse å
spise de fleste steder. På Naresdamri Road og i de
tilstøtende gatene foran
Hilton, ligger det en
rekke restauranter som
retter seg spesielt mot
europeiske turister. Bra
mat, bevares, men når
ingen thaier sitter der
signaliserer det at det
finnes mer autentisk, og
vesentlig billigere mat
andre steder. Da kan det være
lurt å konsultere
lokalkunnskap, for
eksempel Erik Pedersen.
Når
du gå forbi Hilton og ned
bakken finner du en rekke
pirer ut i sjøen på høyre
hånd. Dette er
seafoodrestauranter med
”innkastere” som
gjerne vil ha besøk av
deg. Sikkert bra steder
alle sammen, men vår
favoritt er Chao Tay noen
meter lenger ned i gaten.
Du går langs kjøkkenet
og råvarene, og opp en
bratt trapp til
restauranten. Alltid mye
folk, spesielt i helgene.
Og mange lokale kunder.
Godt tegn! Grei og
omfattende meny, delvis
med bilder. Meget effektiv
betjening.
Selv
ble vi invitert til middag
av en forbindelse. Han
hadde valgt Madame Greens
Restaurant 200 meter nord
for vårt hotell. Stedet
er nesten umulig å finne
hvis du ikke vet hvor det
er, men det er lett å se
fra stranden. Masse blå
plaststoler og
respatexbord. Ingen duker,
ingen vegger. Bare et tak
over et betonggulv. Vi
fant stedet ved hjelp av
en taxi, som kjørte mer
eller mindre rett inn i kjøkkenet.
Restauranten var smekk
full av folk fra Bangkok på
weekendtur til Hua Hin.
Det er alltid et meget
godt tegn. Vår vert var på
plass med familie og
venner, og vi ble et
langbord med 12-14
personer. Et tilsvarende
antall retter kom fortløpende
strømmende inn på
bordet, og jeg kan med hånden
på hjertet si at dette
ble et av de beste måltider
jeg har fått. Og vi var
de eneste europeere i
lokalet.
Vi
var senere tilbake på
egen hånd og spiste
nydelig og rimelig. Hvis Næringsmiddeltilsynet
i Norge hadde sett kjøkkenet,
ville det sannsynligvis
blitt stengt på sekundet
og eieren buret inn på
ubestemt tid. Men jeg har
faktisk til gode, etter
snart 30 års reising til
Thailand, å bli
matforgiftet. Så
for den som er ute
etter autentisk mat,
gjelder det å stole på
sitt eget skjønn, og se
etter om stedet synes å
tiltrekke lokalt publikum.
Eller spørre folk som har
lokalkunnskap. Det kan gi
mange spennende
matopplevelser!
Shopping
er omtalt i forrige
rapport, så det skal bare
konstateres at mulighetene
er minst like bra, og
prisene like lave som i
fjor. Dessuten er valutaen
gått ned med ca 15% på
et år, og det virker jo
ikke akkurat
prisdrivende……
Golfcaps på nattmarkedet
(meget god kvalitet) kr
17.-. Kjøp med 10
stykker, så har du en
stund! Det er allikevel
billigere enn 1 i
proshopen her hjemme.
For
de som ønsker
langtidsopphold er det
gode muligheter til leie
av rom, hus eller
leiligheter. Men det lønner
seg å reise ned og ta
innpå hotell først for
å undersøke på stedet,
slik at man får en
standard og beliggenhet
som man blir fornøyd med.
Og du kommer meget langt
med et par tusenlapper i måneden.
Og øker du til 4-5000 kr
pr måned, og kanskje
deler med venner snakker
vi luksusstandard med svømmebasseng.
Vår
grunnpakke som omfattet
alt fra vi landet i
Bangkok til vi satt på
flyet igjen kostet kr
7.500.- pr pers. Dette
inkluderer 17
overnattinger med frokost,
11 golfrunder med greenfee
og caddiefee, transport
t/r Bangkok og t/r banene
alle spilledager,
Vi kjøpte 3
ekstrarunder, inklusive de
på turen til Rachaburi.
Nå
har vi ikke glemt at det
var golf vi reiste for,
for denne rapporten har
nesten forbigått den
fullstendig.
Men banene er
nydelige, og i meget god
stand. I år som i fjor er
det Royal Springfield
(Jack Nicklaus-design) som
er den beste. Og dyreste.
Majestic Creek og Imperial
Lake Wiew deler
annenplassen tett fulgt av
Palm Hills, som har
fantastisk vakker
beplantning rundt banen.
Royal Hua Hin stiller i
egen klasse på grunn av
mangel på vann, og sin
karakter som en gammel
engelsk parkbane. Bangkok
and Milford spilte vi ikke
i år, for vi fant den for
vanskelig for oss høyhandicapere.
Men spennende og
utfordrende er den.
Vanlig og forventet tips
til caddiene etter runden
er 200 Baht pr. caddie,
eller 35 kroner. Det er de
verdt for 4-5 timers
arbeid for deg. Og de er
obligatorisk følge på
alle baner.
Ved middagen en kveld ble
vi sittende og snakke med
ovennevnte Erik Pedersen
om golfens
fortredeligheter og
gleder, og han spurte da:
Tar dere ballen ut av
koppen når dere har
hullet ut? Vi svarte
naturligvis bekreftende på
det. Han ba oss da love
dyrt og hellig at vi ALDRI
skulle gjøre det mer. La
for all del caddien gjøre
jobben!, sa han. Årsaken
er egentlig åpenbar, for
koppen har huller, og et
hulrom under, og man vet
aldri hva som kan ha gjemt
seg der i nattens mulm og
mørke, eller sneket seg
ned siden forrige flight
passerte. Ta det som et
godt tips. En ballplukker
til putteren er heller
ikke å forakte om du
absolutt vil ta opp ballen
selv! Men hold fingrene
fra koppen!
Tradisjonen tro avsluttet
vi reisen med flomlysgolf,
denne gangen på Bangkok
Golf Club 20 minutter fra
flyplassen. Raymond
arrangerte og bestilte.
Greenfee og caddiefee
samlet kr 170 pr. pers.
Taxi til flyplassen: 25-30
kroner. Runden ble
hyggelig, om enn noe
forstyrret av at banens
2.000!! caddier hadde sin
årsfest på et utendørs
anlegg inntil banen.
Dansemusikk og tvilsom
karaoke på thai i en
styrke på ca 120 decibel,
stemte ikke akkurat sinnet
til den tiltenkte ro i
tropenatten. Og det får få
skylden for at scoren ble
elendig. Men banen er
fantastisk og utfordrende
og i meget god stand. Og
flomlysgolf er en veldig
spesiell opplevelse i
tropenatten. Unn deg det
en gang.
Etter en dusj og en bedre
middag i klubbhuset var vi
klare for en lang natts søvn
på vei til Helsinki. Og
Finnair hadde push-off ett
minutt før tidtabell.
Vi brukte Dalen Parkering
denne gang. Kloke av
skade. Sjåføren sto og
ventet da vi kom ut av
terminalen, og bilen vår
var varm da vi kom fram
til parkeringen. Aurstad
Parkering er nedlagt. Det
skjønner i hvert fall vi
godt.
Ha
en fin golftur til
Thailand!
Steinar Bjerke
Tilbake til
Thailand
Tilbake til første side
|
|
|
|
|