Reiser
| Sitatet |
"The
more I
practice,
the
luckier
I
get"
BEN
HOGAN
|
|
|
|
|
Reiser
|
Tilbake
til første side
tilbake
til Golfreiser
Tilbake til
Thailand
30.12.03
Reiserapport fra Thailand
desember 2003
Louis Røren har vært i
Argentina tidligere.
Se:
ARGENTINA - TANGO, DE BESTE
BIFFENE - OG GOLF
Av: Louis Røren.
Tangoen og biffene er
velkjente begreper relatert
til Argentina. Golf er ikke
det, men det kan være i ferd
med å endres.
Les mer
Nå har han vært i
Thailand. Her er hans
rapport:
Jeg har hatt stor glede av å
lese Steinar Bjerkes
underfundige og innholdsrike
reiseskildringer fra sine
turer til Hua Hin Thailand
(se
tilbake
til Golfreiser under Argentina).
Det var derfor med en viss
forventning jeg dro til
Thailand på et oppdrag nylig
som ga meg tid til også å
teste ut noen av landets
bedre golfbaner, ikke i Huan
Hin riktignok, men i Bangkok
og Phuket.
Stor trafikk
Jeg har i tidligere år vært
utallige ganger gjennom
Bangkok, som allerede på
70-tallet fremstod som et
trafikkmessig mareritt.
Trafikken var i sannhet ikke
blitt noe bedre til tross
for vesentlige utbedringer
av transportnettet, med nye
sky train linjer osv. Om et
år eller to åpner man
visstnok også en ny
undergrunnsbane som det er
grunn til å håpe på vil
forbedre situasjonen.
Thailenderne vil da
forhåpentlig kunne slutte å
kalle sine superhighways for
“verdens største
parkeringsplasser“!
Smilets land
Når dette er nevnt så er vel
det meste av det negative
ved å være gjest i
Thailand/Bangkok sagt. Noen
vil kanskje finne klimaet i
varmeste laget, men de
fleste vil nok mene at
klimaet er et positivt
element ved landet.
Og det er ikke uten grunn
landet blir omtalt som
Smilets Land, vennlige og
hjelpsomme som Thailendere
er. I tillegg til deres
vennlighet, har de verdens
beste(?) kjøkken, og (for å
nærme oss rapportens tema)
utmerkete muligheter til å
utøve vår favoritthobby.
Dette innbefatter
banekvalitet,
tilgjengelighet og kostnad.
I 1975 arrangerte landet sin
første internasjonale
golfturnering, og dette ble
begynnelsen på den sterkt
økende interesse for spillet
i Thailand. Siden da, og
spesielt på 90-tallet økte
antallet baner eksplosivt og
omfatter i dag over 200
baner spredt over hele
landet, med hovedvekten (ca.
40) i nærområdet til
Bangkok.
Gode banearkitekter
De fleste velrenommerte
banedesignere har vært der
og lagt igjen sine
visittkort i form av mer
eller mindre vellykkede
baneanlegg. Noen av de mest
vellykkede prosjektene er
det dog ikke bare Robert
Trent Jones, Jack Niklaus,
Nick Faldo, Greg Norman og
andre toppnavn som står bak,
men like mye Japanske (Blue
Canyon i Phuket, Nichigo
Riwer Kwai, + flere) og ikke
minst lokale banearkitekter
(Phuket GC and Loch Palm
Phuket). Det man har fått er
et variert tilbud av type
baner, men tydelig også
varierende i kvalitet,
faktisk fra det ene året til
det andre. Når man snakker
med spillere som har spilt i
Thailand noen år, samt leser
en del kommentarer på de
utallige web-sidene
tilgjengelige for formålet,
har jeg et bestemt inntrykk
av en sterkt varierende
kvalitet på driften av
klubbene/banene.
Selv hadde jeg blant annet
gledet meg stort til å
spille på Blue Canyon
(Canyon course) i Phuket som
i mange år har vært omtalt
som noe av det ypperste av
baner i SørØst Asia, ja i
verden. I et hvert fall er
det den dyreste banen i
Thiland med en offisiell
greenfee på +- kr 800,-, og
med en innkjøringsportal,
oppkjørsel og klubbhus som
man sjelden ser maken til.
Men banen? Nedtur (i forhold
til forventningene).
Bløte/våte fairways (selv om
det ikke hadde regnet noe
spesielt i området),
langhårete fairways (var
ikke klippet på en stund -
og dette var på en søndag!).
En pro jeg spilte med i
Bangkok før jeg dro til
Phuket hadde riktignok
omtalt banen som
“over-rated” og etter å ha
spilt den selv støtter jeg
dette utsagnet, selv om jeg
selvsagt gjerne spiller der
igjen, da jeg har den tro at
jeg nok var noe "uheldig"
både hva gjelder bane
tilstanden og min egen form.
Skuespilleren spilte ikke
skuespill
Jeg hadde forresten en
morsom/hyggelig opplevelse
der på hull 14 som er et ca
160yds langt par 3 hull med
utslag fra en høyde ned til
en green nesten fullstendig
omgitt av vann. Som singel
spiller med min caddy hadde
jeg tatt igjen en 4-ball på
det forgående hullet. Jeg
ble således stående å vente
på deres utslag på par 3
hullet. Da dette var gjort,
ble jeg spurt om jeg ville
spille igjennom. Etter å ha
spilt relativt elendig til
da og i grunnen ønsket å bli
ferdig snarest mulig takket
jeg ja til dette, vel
vitende om hva som
sannsynligvis var i vente.
Jeg hastet derfor frem til
utslagsstedet, pegget opp og
brukte enda kortere tid på
forberedelser enn jeg
normalt gjør (og det er
raskt). Balltreffet på
6-jernet var fullkomment og
ballen lander 1 meter foran
hullet og ruller så vidt
forbi. “Bloody good shot,
man” sier den ene i den
gjennomslippende ballen idet
han snur seg mot meg. Da ser
jeg at det er skuespilleren
Hugh Grant som står der og
gir meg komplimenter! Som
høflig nordmann takket jeg
selvsagt for det og fikk vel
sagt noe om at jeg jo ikke
ønsket å oppholde dem unødig
siden de var så vennlige å
slippe meg igjennom. Vi
spaserte så ned til greenen
sammen og jeg fikk fortalt
ham hvor jeg kom fra pluss
diverse, og han var faktisk
usedvanlig hyggelig.
Jeg puttet så ut for birdie
så nonchalant som jeg kunne
og hastet videre. (PS - Hugh
Grant hadde slått sin ball i
vannet, hvilket jo økte
godfølelsen!).
Bangkok
Før jeg kom til Phuket hadde
jeg imidlertid tilbragt noe
tid i Bangkok, der jeg hadde
spilt 3 baner av noe
varierende layout og
kvalitet.
Landområdet rundt Bangkok er
paddeflatt, og består/har
bestått av rismarker. De
aller fleste banene der er
derfor helt flate, men med
mange vannhindre og tildels
mange bunkre.
Den første banen jeg spilte
var en slik typisk
Bangkok-bane, 27 hull og
vannhindre på hvert eneste
hull, Ecachai G&CC. Banen
har angivelig hatt et noe
frynset rykte, men var nå
ny-renovert/oppgradert og
fremstod som meget spillbar
og verdt besøket. Vi var 5 i
vår ball, og 5 i forgående
ball, et fenomen jeg forstår
ikke er helt uvanlig på
hverdager i Thailand. Vi kom
allikevel rundt på 4,5 timer
etter en meget hyggelig og
sosial runde. For en
greenfee på under kr 100,- (Bht
550) på hverdager og det
doble på weekender var dette
i høy grad good value for my
money!
Bra bane
Mitt neste banebekjentskap
var imidlertid blant de man
for alltid vil huske.
AlpineGC. Alpine GC (www.alpinegolfclub.com)
er i utgangspunktet ikke
åpent for greenfeegjester
annet enn gjennom medlemmer,
men jeg har vel en formening
om at dette ikke er
absolutt, så gjør et forsøk
om det finnes en anledning.
Gjestegreenfee +-$100-, men
er verdt hver eneste cent.
Banen er designet av en for
meg ukjent amerikaner Ron
Garl, men det han har gjort
og fått til her er ikke
mindre enn imponerende - det
må være kjørt til masse som
til få andre baner i verden!
Til tross for å være anlagt
på en flat rismark finnes
der i dag ikke en flat
flate. Banen er tildels
meget ondulert med masse
større trær og mye vann
naturligvis. Johnny Walker
Classic ble spilt her i 2000
da Tiger Woods vant og
virkelig skapte furore i
Thailand. Samme turnering
skal spilles der igjen i
slutten av januar 2004 og
vil da muligvis kunne følges
på TV. Tiger er ikke påmeldt
og som halvt Thailender er
det ekstremt lite populært i
Thailand!.
Thana City
Neste bane ut var Thana
City, et anlegg signert Greg
Norman, som ligger langs
highwayen til Pattaya på
Bangkoks østside. Norman har
her angivelig forsøkt å
kreere en type links-bane,
uten at dette på meg var
plagsomt(?) tydelig. For meg
fremstod den som en ganske
typisk Bangkok-bane hvor man
har visse problemer med å
opprettholde en i
utgangspunktet meget
ambisiøs standard.
Størrelsen på klubbhuset og
omgivelsene forøvrig, samt
at Leadbetter i sin tid
etablerte sitt Academy her
sier alt om ambisjonsnivået.
Mange interessant og gode
hull, bevares, men den
skuffet en del i forhold til
forventningene skapt av
forhåndsomtalen.
Men greenene var
fortreffelige (raske).
Pinehurst G&CC
Den siste runden i denne
omgang ble spilt på
Pinehurst G&CC, (www.pinehurst.co.th)et
27 hulls anlegg designet av
japanske Aihara. Som en av
nåværende 3 baner i Bangkok
området som tilbyr spill i
flomlys, passet dette
utmerket som avslutning da
den ligger kun ca 15/20
minutters kjøring nord for
flyplassen. Da flyene til
Europa stort sett går ved
midnatt fra Bangkok blir
dette en fin måte å avslutte
sitt besøk på. Vi begynte å
spille i dagslys og merket
nesten ikke overgangen til
flomlyset før det ble
skikkelig mørkt rundt oss.
Etterpå dusjer man, får seg
en fotmassasje i garderoben,
spiser godt i restauranten
(som er åpen så lenge der er
gjester) og er veldig klar
for flyturen hjem!
De tre 9-hull sløyfene har
forskjellig karakter med en
del onduleringer i fairways
og på greenene som var
usedvanlig raske. Banen var
delvis under
reparasjon/oppgradering da
jeg spilte den og påvirket
nok mitt inntrykk av
tilstanden. Men banen har et
godt navn i Thailand og var
vert for flere større
internasjonale turneringer
på 90-tallet, så
forhåpentlig var et noe
rufsete vedlikehold kun en
midlertidig følge av
pågående arbeider.
Jeg tillater meg også å
nevne at mine golf
arrangementer ble håndtert
på en fortreffelig måte av
et nystartet operatør
selskap i Bangkok som heter
Quality Golf Thailand og som
det står norske interesser
bak. Selskapet holder på å
utvikle en meget innholdsrik
og god web side (www.qualitygolfthailand.com).
Det anbefales i alle fall å
bruke lokale operatører da
de som regel har gode
avtaler både med baner og
hoteller og ikke minst er
man avhengig av lokal
transport til/fra
evenementene.
Avslutningsvis, etter å ha
opplevd kombinasjonen og
mangfoldet av de vennlige
menneskene, varmen og
strendene i Phuket, bylivet
i Bangkok (på godt og vondt)
og maten over alt,
bostandard samt mulighetene
for å utøve vår velsignete
hobby på ypperlige baner, og
alt til meget overkommelige
kostnader, undrer jeg meg om
ikke Thailand må være den
komplette/optimale
destinasjon for vinterfrosne
golfhungrige nordeuropeere?
Jeg formoder dette vil
provosere en del tilhengere
av Sør Afrika, Florida,
Dubai, Argentina, Portugal
og Spania, men jeg har
forsøkt dem alle og jeg
mener de alle kommer til
kort på noe, hvilket jeg
altså mener at Thailand ikke
gjør (bortsett fra å
produsere god vin da!)
Med ønsker om minnerike
golfopplevelser også i 2004.
Louis Røren.
Tilbake til
Thailand
tilbake
til Golfreiser
Tilbake til første side
|
|
|
|
|
