Golfsiden

Nyheter

Meny

Norske/svenske baner

Innendørsgolf

Sitatet
"The more I practice, the luckier I get" BEN HOGAN

Nyheter

Tilbake til første side

Louis Røren har besøkt Argentina. Her er hans fyldige reiserapport.

ARGENTINA - TANGO, DE BESTE BIFFENE - OG GOLF.
Tangoen og biffene er velkjente begreper relatert til Argentina. Golf er ikke det, men det kan være i ferd med å endres.

Jeg har stor sans for både tango og gode biffer, men la det være sagt med en gang - jeg var selv noe skeptisk til utkommet av mitt prosjekt om å reise til Argentina for der blant annet å spille golf.
En lokal bekjent og mitt lenge ulmende ønske om å besøke landet ble imidlertid utslagsgivende - og takk for det!

De innbilte innvendingene gikk mest på hva jeg trodde ville være
a) en lang og dyr reise
b) høye kostnader lokalt
c) få og “slitne” baner med høy green fee.

Akk så feil man kan ta.

a) Reisen
Riktignok er det langt å reise, dog ikke lenger enn til Sør Afrika og Singapore for å nevne et par andre populære reisemål. Dette betyr ca 12 timers flytur fra eksempelvis Frankfurt, Amsterdam, Paris eller London. Total reisetid tar ca. 17/20 timer fra Oslo avhengig av reiserute. Dessuten flyr man om natten begge veier så evner man å sove sittende i fly blir reisen ikke spesielt lang.
En økonomiklasse flybillett koster normalt kr. 7500/8500,-. Min billett kostet kr. 8200,- med SAS/Lufthansa via Frankfurt. Prisene varierer imidlertid en god del og man bør shoppe litt rundt for å få de beste prisene.

b) Kostnadsnivået
Som følge av det økonomiske uføre Argentina nå er inne i (se kommentar nedenfor) så er det generelle prisnivået i Argentina nå så lavt at man knapt tror det er mulig i disse tider.
Det generelle prisnivået i landet ligger på 20 til 50% av vårt.
Les videre for eksempler.

c) Golfbaner/greenfee
Noen av banene jeg besøkte er blant de beste jeg noensinne har spilt (og jeg har spilt en del gode baner på de fleste kontinenter). Dyreste greenfee jeg betalte var kr. 115,- og på den som ble min favoritt bane betalte jeg kr. 65,- inklusive bil!

Så mye for myter og uvitenhet.

Golf i Argentina
Golfspillet i Argentina har en historie som går tilbake til 1890-årene da en gruppe engelskmenn som arbeidet i landet anla de første banene.
Siden den gang har landet fått ca. 230 baner, mange i dag 50/75 år gamle.

Golf har det meste av denne tiden vært forbeholdt overklassen i landet, noe man fort fornemmer når man besøker noen av de eldre banene.
De aller fleste banene er private i den forstand at de er Country Clubs med selektive inntakskrav. Først de senere år har klubbene åpnet opp i noen grad for greenfee gjester og da i de aller fleste tilfeller kun på ukedagene når medlemmer tydeligvis ikke spiller. Et par baner i Buenos Aires området er fremdeles lukket for greenfee gjester.

Golfbanene er spredt over hele landet, fra verdens sydligste bane i Uisguia (verdens sydligste by som ligger i Tierra del Fuego - Ildlandet), til Jujuy (Salta provinsen) i det nordvestlige hjørne av Argentina.
Den største konsentrasjonen av baner ligger naturlig nok i Buenos Aires provinsen hvor der finnes et 40-talls baner.

På min reise brukte jeg det meste av tiden min i Buenos Aires hvor jeg spilte 5 forskjellige baner samt 2 dager i byen/delstaten Cordoba hvor jeg spilte 2 forskjellige baner. Alle banene vil bli nærmere omtalt nedenfor.
Jeg ble av flere personer gitt den klare forståelse at mange av de banene jeg ikke fikk spilt i disse to områdene samt også en del baner i andre deler av landet ikke står noe tilbake hva standard angår, hvilket betyr at der finnes mange baner av utmerket standard som vil kunne gi besøkende store golfopplevelser.

Alle banene i Buenos Aires som omtales her ligger innenfor en 10/35 minutters kjøretur (inntil 5 mil fra sentrum (Microcentro) av Buenos Aires og kan således enkelt kombineres med en storbyferie. Forøvrig finnes der utmerkete hoteller i nærområdet av de banene jeg spilte på.

BUENOS AIRES
Buenos Aires er navnet på den mest folkerike delstaten i republikken (ca.16 mill. av totalt ca. 37 mill. innbyggere). Buenos Aires by er navnet også på republikkens hovedstad (Capital Federal som den da heter og ligger som en by i byen med ca. 3 mill. innbyggere). Og byen Buenos Aires er så absolutt et besøk verdt!
Byen er ikke bare en storby men en stor by. Klimaet, kulturen, maten, stemningen og i disse tider kostnadsnivået er alt egnet til å skape et uforglemmelig besøk. Det bør her bemerkes at byen har et distinkt preg av å være anlagt av og bebodd av europeiske innvandrere og arkitekturen er i stor grad basert på europeiske impulser og da helst fra Paris. Dette vil muligvis skuffe de som forventer en mer eksotisk by, men motsatt gjør at man umiddelbart føler seg hjemme, og den er grei å navigere med stort sett parallelle gater og avenyer.
Byen har blant annet verdens bredeste aveny (Avenida 9 de Julio) med utallige kjørebaner i begge retninger og parkanlegg i mellom. Man sier populært at man helst ikke bør krysse den i lunsjpausen; man rekker nok over, men neppe tilbake, i tide. Og lunsjpausene i Argentina kan vare ganske lenge! Beliggende på denne avenyen finnes Teatro Colon, landets Operahus som ble bygget i 1908 og anerkjent som ett av de fremste operahusene i verden.
Byen har etter hvert også fått sin egen “Aker Brygge”- Puerto Madero som var den opprinnelige havnen til byen.
Handlelystne besøkende vil heller ikke komme utenom Florida Petonal som er en gågate i sentrum på mer enn 1 km bestående nesten utelukkende av butikker og shopping sentre.

Geografi, Klima og Økonomi
Argentina er i flatemål verdens 8. største land (og 8 ganger så stort som Norge). Landet strekker seg fra verdens sydligste punkt i Tierra del Fuego (Ildlandet) til grensene i nord mot Urugay, Paraguay, Brasil, Bolivia og Chile (hele den vestlige grense).
Klimaet vil således variere noe fra den ene landsdelen til den andre, men forbausende lite, utstrekningen tatt i betraktning.
Da landet ligger på den sydlige halvkule blir årstidene motsatt av våre.

Hva gjelder delstaten Buenos Aires inklusive byen så er klimaet temperert og er kun (ubehagelig?) varmt (25-30C) og fuktig midt på sommeren (desember/januar) eller kaldt (10 til 2C)om vinteren (juni/juli). Jeg besøkte landet i første halvdel av april og hygget meg med behagelige temperaturer på 20/23C på dagtid og 13/15C om kvelden.
Den behageligste tiden å besøke landet på er således under deres høst (februar/april) og deres vår (september/november). Disse rådene gjelder provinsene Buenos Aires, Cordoba og Mendoza (vin-hovedstaden).
For kun få år siden var Argentina det rikeste landet i Sør Amerika, og blant de dyreste i verden.
Grunnet forfeilet økonomisk politikk på 1990-tallet ble landet i desember 2001 tvunget til gi opp sin valuta politikk som hadde bundet pesoen ($) til US$ 1 til 1 over flere år. Over natten ble verdien av pesoen halvert og har siden falt ytterligere og kursen er i skrivende stund ca. 3 Pesos til 1 US$ (ca. kr. 2,5 til 1 Peso). Effekten av dette har vært dramatisk for landet og innbyggerne, men har skapt et positivt klima for innkommende turisme, og det er få grunner til ikke å benytte anledningen til å besøke dette høyst interessante landet!

Så til det dette egentlig skulle handle om - reisen og golf.
Jeg forlot Oslo en onsdag kveld og landet i Buenos Aires neste morgen lokal tid.
Reisen arrangerte jeg selv da ingen av de 4 reisebyråer jeg kontaktet i Norge før jeg dro hadde noe opplegg for Argentina.

Min bekjente hadde organisert det lokale opplegget i samarbeid med en turoperatør i Buenos Aires.
På flyplassen ble jeg møtt med bil og sjåfør som kjørte meg til mitt hotel i sentrum av byen (ca. 35 min. kjøretur og kostet kr. 70,-). En regulær drosje ville nok ha vært noe rimeligere men dette var et greit arrangement når man ankommer et nytt land, alene, usikker i språket og ukjent med forholdene.

Etter en dusj og ca. 1 time til hvile ble jeg så hentet av min bekjente og tatt med til min første golf runde - forventningene var mer undrende enn store.

OLIVOS GOLF CLUB
Valget hadde falt på Olivos Golf Club, en bane som lå ca. 30 minutters kjøretur fra hotellet. Og mitt første møte med Argentinske golfbaner ble en solid opptur som faktisk vedvarte under hele oppholdet!
Olivos ble etablert i 1920-årene og er blant de eldste og ansett for å være blant de beste og vakreste banene i Argentina.
Banen har 3 x 9 hulls sløyfer med snittlengder på ca. 3300 yards hver dvs ca. 6000 mtr for 18 hull. Dette skulle vise seg å være normen på banene i Argentina - og for en vinter-rusten 12-handicapper kunne dette bli i drøyeste laget. Denne banen og i stor grad også de øvrige jeg spilte var imidlertid så vakre og i så god stand at selv om man slet litt for scoren så ble hele ekskursjonen en sann fornøyelse.
Som de fleste baner i Buenos Aires området er også Olivos flat, og engelsk type parkbane med relativt små, svakt ondulerte og raske greener. Det som kanskje imponerte aller mest var de fantastiske trærne på og rundt banen. Jeg ble fortalt at der var i overkant av 1000 trær av 140 forskjellige arter, alt fra eukalyptus til en masse ukjente arter til mer familiære nåletrær i et utall grønnsjateringer Fuglene sang og det luktet skjønt. Betegnelsen parkbane får en utvidet mening i slike omgivelser.

Bemerkelsesverdig var det at jeg og min partner var de eneste som spilte på banen denne torsdag ettermiddag. Det vil si; på et tidspunkt slapp vi igjennom en 6-ball(!), bestående av caddier fra banen som spilte om dagens middag (de 4 taperne betaler for de 2 vinnerne, iflg. min caddy) og fra det jeg kunne se var det i snitt et meget lavt handicap i ballen. Etter å ha sluppet dem igjennom så vi ikke særlig mer til dem - ingen tid bortkastet der i gården!

Greenfee kostet $ (Pesos) 35,- (ca. kr. 90,-) og min caddy kr. 65,-.

Til tross for jet-lag og vinter stølhet kom jeg igjennom runden noenlunde med æren i behold. Dog må jeg erkjenne at da vi var tilnærmet alene på banen ble det til tider spilt opptil flere mulligans.

Jeg hadde all grunn til å glede meg til fortsettelsen

For å fordøye alle de ferske inntrykkene ble det en rolig aften på hotellet denne første dagen og Ole (Lukkøye) kom tidlig på besøk!

SAN ISIDRO GOLF CLUB
Neste morgen ble jeg så igjen hentet av min venn. Denne gang for å spille på nok en av de mest velrenommerte banene i Buenos Aires, San Isidro Golf Club. Banen ligger i samme området som Olivos, ca. 25 minutter fra mitt sentrumshotell.

San Isidro viste seg å være bemerkelsesverdig lik Los Olivos, men har kun 18 hull.
Om mulig var der ennå flere trær på denne banen, noen av dem angivelig godt over 100 år gamle!
Fairways og greener (Tifway og bent-crossed som på Los Olivos) var også her i førsteklasses stand.

Igjen var vi så og si alene på banen (fredag) og kunne tillate oss visse friheter med flere slag om vi så ønsket, med en velkvalifisert caddy som rådgiver.

Denne banen har også (som Olivos) vært vert for flere internasjonale turneringer og senest i 1988 ble verdensmesterskapet for amatører spilt her.
Lengde fra blått utslag 6570 yards (ca. 6000 meter.).

Greenfee her var $45,- (kr. 115,-) og var den dyreste banen jeg spilte på under mitt opphold.
Caddyen kostet kr. 65,-.

Da det angivelig var vanskelig å få fornuftige starttider i helgene i Buenos Aires hadde min venn opprinnelig booket meg fredagskvelden på et fly til Iguazu (Argentinas/Brasils Niagara Falls) som ligger ved grensen til Brasil for der å bese naturfenomenet samt spille på en bane i området som visstnok krysser landegrensene! Jeg valgte å droppe dette da jeg syntes det ble noe masete samt at jeg ønsket å bruke mer av min tid i Buenos Aires som jeg ennå ikke hadde sett noe særlig av.
Min venn valgte derfor om kvelden å ta meg med på et Tango-dinner show som var mektig underholdende. Man gjør seg uvegerlig noen tanker om egne bestrebelser på å danse tango på lokalet i hine yngre dager! Tango i Argentina er ikke bare en dans, det er en hel industri og man hører musikken over alt og det danses på de underligste steder til alle tider!

Lørdag var ment å skulle være golf fri, men da vi skiltes fredag aften bad jeg imidlertid min venn om å undersøke hvilke spillemuligheter jeg hadde dersom jeg skulle få lyst. Da han ringte meg på lørdag morgen kunne han tilby meg spille tid på Flyvåpenets 18 hulls bane som angivelig er en meget brukbar golfbane beliggende i nærheten av den internasjonale flyplassen. Greenfee? $10,- (kr 25,-)!! Dette fristende tilbudet til tross takket jeg nei til golf denne dagen. Desto mer fikk jeg sett av Buenos Aires forskjellige bydeler, inklusive det viden kjente Cementario de Recoleta hvor blant andre Evita Peron ligger begravet. Jeg kan styre meg for gravlunder men som fenomen er denne verdt et besøk.

Senere på dagen var jeg invitert til lunsj på en av byens bedre biff-restauranter. Da jeg hadde resten av dagen i tankene samt at jeg jo hadde hørt om de store biffene innstilte jeg på moderate porsjoner. Greit, svarte min vert, da bestiller vi 2 Bife de Lomo og en flaske rødvin.
Da biffene ble satt på bordet trodde jeg knapt mine øyne. 2 x ca. 1/2 kilos indrefileter lå ferdig grillete foran oss! Mine protester ble ikke tatt til følge - og tro det eller ei; hver smitt og smule gikk ned. Jeg brukte kniv og gaffel selv om en skje vill ha gjort nytten - så mørt var kjøttet! Med to salater, en flaske god rødvin, 2 desserter (karamellpudding er nærmest obligatorisk) samt 2 kaffe kom regningen på rundt kr. 160,-!
Det ble ingen middag den aftenen.

Søndagen var jeg anbefalt å tilbringe bl.a. i bydelen San Telmo hvor det er et enormt loppemarked på et torv som omkranses i flere kvartaler av et utall antikvitetsforretninger. Utvalget syntes enormt, og er jeg noensinne på jakt etter den slags, så vet jeg hvor jeg skal dra. I tillegg til salgsaktiviteter var der oppvisninger i tango på flere gatehjørner, hvor også den kvinnelige del av publikum ble engasjerte og behørig introdusert med navn og nasjonalitet! Ganske underholdende var det.

LAGOS DE PALERMO GOLF CLUB
Før jeg forlot hotellet om morgenen hadde jeg imidlertid sjekket muligheten til å få spille en runde golf på ettermiddagen på en bane som ligger så og si midt i byen; Lagos de Palermo GC og hadde der fått starttid kl. 14.00. Jeg var blitt frarådet å spille denne banen da den angivelig ikke var av samme standard som de to jeg allerede hadde spilt. For egen del ønsket jeg imidlertid å finne ut hvordan en presumptivt “dårlig” argentinsk bane var å spille på. Igjen ble opplevelsen en opptur hva banestandard angår, men må nok erkjenne at vi ble noe forstyrret av trafikk støy både fra omkringliggende gater, og ikke minst hver gang et fly tok av fra den nærliggende innenlandsflyplassen.

Banen ble opprinnelig anlagt i 1905 og i 1930 redesignet av Alistair Mackenzie (som betyr engelsk stil parkbane). Angivelig er lite forandret på banen siden den gang. Trang, ja vel, mange O.B. hull, ja vel, men det er utrolig hva man har fått ut av et begrenset areal midt i en storby. Fulle 18 hull, noe vann og mange trær. Lengde menn: 6439 yards par 72 og for kvinner 5939 yards par 75! Greenene var i god norsk sommer forfatning. Fairwayene var noe tørre som ga god rull og gjorde den relativt lettspilt, selv om alle greener var omgitt av mange og tildels store bunkere. Alle par3 hullene var meget interessante, spesielt det 7. på 155 yards hvor man måtte slå over en ansamling av ca. 40 høye eukalyptus trær for å nå greenen. Det var da min nyanskaffete 7-spoon kom til sin rett og jeg spaserte av greenen med hodet hevet og par i scorekortet etter å ha puttet for birdie. De tre øvrige i ballen
med noe høyere handicap enn meg måtte slå ut fra et annet sted hvor de unngikk å måtte slå over trærne!
Hyggelig var det også at jeg var satt opp i ball med 3 Portenos (som er den Argentinske betegnelsen på beboerene i Buenos Aires), 2 damer og 1 mann. Han viste seg å være revisor i PriceWaterhouse og reviderte blant andre et norsk shipping selskap med utstrakte aktiviteter i Argentina. Han hadde et velbegrunnet internasjonalt perspektiv på Argentinas nåværende og fremtidige situasjon ,så det ble en meget interessant og lærerik ettermiddag.

Mandager er banene i Argentina stengt (bortsett fra på resortene, antar jeg) og det var i grunnen greit å få nok et lite pusterom samt få anledning til en del andre gjøremål.

PILAR GOLF CLUB
Tirsdag var jeg og min venn booket for spill på Pilar Golf Club som ligger i samme område som Olivos og San Isidro, ca. 35 minutters kjøring fra sentrum.

Jeg hadde på dette tidspunktet forsonet meg med at alle banene i Buenos Aires var av type flate engelske parkbaner med en mengde trær og få vannhindre.
Så ankommer vi til en bane som overhodet ikke har noe med forannevnte å gjøre!
Pilar GC består av 27 hull og er designet av det anerkjente amerikanske Ronald Fream Golf Plan Design Group som her har fått til et underverk av en bane i amerikansk stil med brede og ondulerte fairwayer, mange og store fairway bunkere samt tidvis enorme og ondulerte greener av topp kvalitet. Vann (mye) var i spill på 12 av de 18 hullene vi spilte, men sjelden opplever man et mer intelligent samspill med bruk av vann og bunkere, og sannelig om man ikke også hadde fått plassert en del større trær både her og der på utspekulert strategiske steder. Banen virker så åpen at man blir ikke oppmerksom på trærne før de plutselig er i spill. Den 18 hulls sløyfen vi spilte var 6950 yards lang, og med tillegg av store bunkre og mye vann gikk det hardt utover ball beholdningen. Men sjelden har jeg hatt slik glede av å spille en ny bane. Jeg rangerer den enkelt blant de 5 beste jeg noensinne har spilt, og det innbefatter tilstanden på både greener og fairways.. Avslutningshullet var et par 6 hull på 662 yards hvor man fra utslaget måtte over et vannhinder. På 2. slaget hadde man i spill et vannhinder samt et sidevannshinder langs hele venstresiden og på 3.slaget en ganske høy trerekke som gikk på tvers over nesten hele fairwayen ca. 125/150 yrds fra en meget vel-bunkret green. Jeg var meget godt fornøyd med par på dette hullet.

Nevnes bør vel også at jeg og min partner også her var de eneste som spilte på banen denne dagen (tirsdag), men det forhindret ikke at bartenderen to ganger i løpet av runden kom kjørende med sin (alkoholfrie) barvogn i tilfellet vi var blitt tørste. Videre må jeg bare si noe om klubbhuset. Dette kan kanskje best beskrives som et Saddam Hussein Palass Light! Innvendig var det marmor over alt med blant annet en italiensk restaurant, en engelsk bar og opulente salonger. Utenfor lå det en terrasse på størrelse med en fotballbane. Anlegget eies av en velstående forretningsmann som selv velger sine medlemmer. Medlemstallet skal være kommet opp i ca. 100, og der ønsker han visstnok å holde det!

Greenfee tirsdag/onsdag $ 25,- (kr. 65,-), torsdag/fredag $30,- (kr. 75,-), lørdag/søndag $ 40,- (kr.100), eller $ 300,- (kr 750,-) for en måned - alle alternativer inkluderer bil - her var ingen caddier.
2 øl og 2 smørbrød samt noe snacks etter runden kom på kr. 15,-.!

Jeg ville ha vært meget fornøyd om jeg kunne fått spille på denne banen resten av mitt opphold, men tidlig neste morgen var jeg booket med fly til Cordoba for 2 dager.

CORDOBA
Cordoba ligger omtrent midt i landet og er landets eldste by, grunnlagt på 1500 tallet, og har som sådan historisk interesse. Den ligger ved foten av fjellkjeden Sierras de Cordoba som går opp i ca. 3000 meters høyde. Klimaet er sammenlignbart med det i Buenos Aires, men er angivelig noe tørrere og har ikke like store temperatur forskjeller fra sommer til vinter. Menneskene her hevder at de har et noe mer avslappet forhold til tilværelsen enn de i Buenos Aires og er synlig stolte av byens viktighet i Argentinas historie.
I delstaten Cordoba finnes der 6 x 18 hulls baner, og delstaten er den eneste i Argentina enn så lenge som bevisst markedsfører banene som en turist attraksjon. På de to dagene jeg var der spilte jeg 2 av banene, som begge var mer enn verdige et besøk, men jeg ble fortalt at 2 av de andre som jeg ikke fikk spilt er minst like bra, om ikke bedre. Det er godt å ha noe å glede seg til.

CORDOBA GOLF CLUB
Jeg ankom Cordoba med fly fra Buenos Aires tidlig tirsdag morgen (ca. 1 time 15 minutters. flytid) og ble møtt på flyplassen av en kvinnelig guide som skulle være med meg rundt under hele mitt opphold - i tillegg til bil med sjåfør selvsagt. Guiden var arrangert av min venn i B.A. for at jeg skulle få sett mest mulig under mitt korte opphold i Cordoba. Så etter å ha sjekket inn på hotellet bar det rundt i byen på kulturhistorisk sightseeing og deretter rett til Cordoba Golf Club.
Jeg var blitt informert om at jeg ville komme til å spille alene også her, men slik ble det ikke. På veien til banen begynte det å regne og det så vel egentlig ganske mørkt og truende ut, men jeg ble forsikret om at regnværet ville gå fort over. Da jeg ankom banen sluttet det å regne og det satt mange spillere i klubbhuset og ennå flere ved startboden som alle hadde gått av banen - å spille i relativt lett regnvær syntes de tydeligvis ingenting om!

Jeg ble umiddelbart anvist til første utslaget hvor jeg da ankom i følge med min kvinnelige guide i sort elegant buksedrakt og åpne sandaler, samt min sjåfør, som begge insisterte på å være med rundt, for dette hadde de ikke vært med på før - i tillegg hadde jeg hyret caddy selvsagt.

Jeg var nå satt opp i ball med to lokale spillere (7 handicappere) som begge slo ut først uten direkte å imponere. Ved angivelse av mitt handicap fikk jeg så beskjed om å slå ut fra bakerste utslagssted. Banens lengde var da 6768 yards, og åpningshullet på 370 yards i oppover bakke mot en opphøyet, velbunkret green så fryktinngytende ut. Det var tydelig at ikke mange estranjeros spilte denne banen, og slett ikke mange med eget følge! Stille ble det i alle fall når jeg skulle slå ut. Med alles øyne rettet mot meg fikk jeg altså til drømmetreffet! Ikke visste jeg at et treff i hvitøyet på min nye TaylorMade580 kan avgi slik en vakker lyd, og forårsake slik en flott ballbane. Midt i fairway, og lengre enn jeg noensinne har slått. Når så innspillet landet mitt på greenen og jeg puttet ut for birdie må de andre ha trodd at jeg løy på mitt handicap.
Mine medspillere hullet vel ut på dobbel bogeys. Denne åpningen til tross, og før utslaget på 2. hullet, kom de begge bort til meg og spurte om jeg ville spille i konkurranse mot dem - og sporty nok ville de la første hullet telle med. Umiddelbart så jeg for meg 100-dollar sedlene flagre, så jeg vegret meg, men det behøvde jeg ikke gjøre. De spilte nemlig aldri om penger, kun om ære, til nød for en kopp kaffe! Jeg kunne jo ikke takke nei til det, og vi hadde en meget hyggelig og kompetitiv runde der jeg ble nr. 2 og lærte my spansk i prosessen!

Også denne banen fortjener meget positiv omtale.
Dette er hjemmebanen til de for tiden to beste golfspillerne i Argentina, Eduardo Romero og Angel Cabrera. Begge spiller på pro-touren i USA og har hus like ved banen hvor de bor når de ikke er i utlandet på turneringer.
Banens klubbhus er et praktfullt bygg i gammel spansk kolonistil, beliggende på en høyde hvorfra en har god oversikt over store deler av banen.

Banen daterer seg tilbake til 1922, har championship lengde på 6768 yards (6507 for herrer og 5946 for damer) 18 hull og par 72. I motsetning til banene i Buenos Aires var denne ganske kupert.
Banen var i meget god stand, og da den årlige pro-turneringen Argentinian Open skulle spilles der i påskeuken var fairwayene klippet smalere enn normalt og det gjorde den ikke spesielt enkel, men var allikevel en sann fornøyelse å spille på.

Greenfee kostet $20,- (kr. 50,-) og caddyen (scratch handicapper og meget nyttig) det samme.

ASCHOCHINGA GOLF CLUB
Neste morgen ble jeg så hentet av min guide og sjåfør for en kjøretur “på landet” dvs. til Aschochinga, som er et populært turistmål og ligger ca. 5 mil fra Cordoba by i en høyde av ca. 800 mtr. Opprinnelig var dette en base for flyvåpenet med kaserner og en 9 hulls golfbane (anlagt i 1931) og senere utvidet til 18 hull ( i 1995). Kasernene er nå blitt et kommersielt hotel og restaurant kompleks av relativt enkel standard, men for kr 75,- per rom med frokost samt kr. 30,- i greenfee, vil man neppe føle seg flådd!
Like i nærheten ligger forøvrig en meget standsmessig Estancia (gods) hvor man også kan bo i praktfulle omgivelser til ca. kr 3-400,- per person med full pensjon og greenfee inkludert!

Banen viste seg å være ganske kupert med ofte store høydeforskjeller fra utslag til fairwayer/greener, og hadde noen av de morsomste hullene jeg spilte under mitt opphold. Den var stedvis ekstremt vakker med et utall gamle, flotte trær og noen vannhindre. Green og fairway kvaliteten lå imidlertid noe under de andre banene, og jeg vil sammenligne standarden med en god norsk sommerbane. Dette er nok et resultat av at banene ikke har et innlagt vanningssystem, klimaet er relativt kjølig (18C når jeg var der), ligger 800 mtr over havet og erfarer fra år om annet litt snefall noen dager på vinteren. Dette er de stolte av og har flere bilder av fenomenet i sin baneguide.
Ved siden av den 13. fairway ser man over en polobane til et standsmessig gods på den andre siden.
Min guide hevdet at dette tilhørte svenskekongen som her avlet polohester!
På diskret forespørsel benektet min caddy dette da han mente å vite at stedet tilhørte en navngitt argentinsk familie.
Greenfeen og caddy kostet her $24,- (kr. 60,-) tilsammen.

Forøvrig var jeg eneste spiller på banen denne dagen (torsdag) med unntak av stedets pro som gikk i ballen foran sammen med en elev.
Ifølge booking listen som lå fremme da jeg sjekket inn var banen imidlertid fullbooket på lørdag og søndag.

Etter runden inviterte jeg mitt følge til lunsj på banens restaurant. De hadde begge fulgt med trofast rundt på banen og var nå blitt både entusiastiske og litt små-eksperter.
Vi hadde et herlig måltid med grillet ferskvanns ørret fisket i en nærliggende innsjø.

Vi besøkte deretter et par severdigheter i området med stor nasjonal historisk verdi, før vi returnerte til Cordoba for å fly tilbake til Buenos Aires.

Begge banene jeg fikk spille under mitt opphold i Cordoba var utmerkete og vel verd besøket. Men samtaler med flere indikerte at jeg ikke hadde fått spilt den vakreste (La Cumbre som lå et lite stykke videre fra Aschochinga) eller den beste(?) Jockey Club som ligger i/ved byen. Dette betyr at disse må ha ekstreme kvaliteter og at man har flere gleder i vente!

Fredag morgen var jeg altså tilbake i Buenos Aires (jeg unnlater å beskrive drosjekjøreturen fra innenlands flyplassen til hotellet kvelden før med annet enn at den normalt tar ca. 12 minutter, og jeg mener vi gjorde den unna på ca. 6 - fort gikk det i alle fall!).

Dette var min siste spilledag og jeg hadde forsøkt å komme tilbake til favorittbanen Pilar. Der ble det imidlertid spilt turnering, og hadde derfor booket en annen bane som lå i nærheten av de andre og som jeg tidligere i uken hadde vært innom for å inspisere.

LOS LAGARTOS GOLF CLUB
Banen, Los Lagartos, består av 27 hull anlagt i 1969/88 og er en mellomting mellom engelsk type parkbane og den mer åpne amerikanske stilen, med stedvis mange vannhindre. Selv om fairwayene ikke holdt samme standard som de øvrige banene jeg spilte i B.A., var til gjengjeld greenene kanskje de raskeste jeg spilte på under hele mitt opphold. Runden ble imidlertid noe skjemmet av at vi (i en to-ball) på de siste 9 hullene ble gående bak den siste ballen i en forangående turnering, og det ble derfor en del venting - ganske så uvant etter nærmest å ha hatt banene for oss selv de forgående dager.
Men morsomt nok var det at det eldre paret i ballen bak som tok oss igjen etter hvert, viste seg å være sanne Norge-beundrere etter å ha vært turister her flere ganger på -70 og -80 tallet! Vi ble gående sammen de siste hullene og de uttrykte ønske om snart å ta seg nok en tur til Norge.

Golfjuvel
Konklusjonen fra mitt besøk i Argentina er at dette er en golfjuvel som bare venter på å bli oppdaget. Dette vurdert ut fra kvaliteten på banene, mangfoldet og ikke minst kostnadsnivået. Hva som skjer med greenfee satsene når juvelen blir oppdaget (amerikanerne igjen begynner å reise) er usikkert, men når man ser utviklingen andre steder som blir populære reisemål er det all grunn til å anta at det samme vil skje her.
Så, dersom du var gått tom for ideer om golfreisen til vinteren, er lei dyre greenfee i Spania, orker ikke varmen og fuktigheten i Østen, og allerede har vært i Sør Afrika, bør valget være enkelt;
Argentina, landet med tango’en, de beste biffene og mye, mye mer, ikke minst utsøkt golf.

BANEFAKTA

BUENOS AIRES

LOS OLIVOS Golf Club
Åpnet 1926/51
Flat parkbane i blandings skog
3x9 hull, 3375/3330/3048 yards, par 71/72
Greenfee: ($) Pesos 35,- (kr. 90,-) hverdager
Design: Dr. Luther Koontz

SAN ISIDRO Golf Club
Åpnet 1928
Flat parkbane i blandings skog
18 hull, 6569 yards par 72
Greenfee: $ 45,- (kr. 115,-)
Design Juan Demonte, relativt nylig renovert
av Ronald Freem Golf Plan Design Group

LAGOS DE PALERMO Golf Club
Åpnet 1905/1930
Flat parkbane i blandings skog
18 hull, 6573 yards, par 72
Greenfee $25,- (kr. 65,-) hverdager
Design: Alistair Mackenzie

PILAR Golf Club
Åpnet 1991/98
Åpen, amerikansk stil parkbane,
med mye vann og mange bunkere
3x9 hull, 3425, 3375 og 3574 yards
par 72/73
Greenfee $30,- (kr. 75,-) inklusive bil
Design: Donald Freem Golf Plan Design Group

LOS LAGARTOS Golf Club
Åpen 1969/88
Flat parkbane i blandings skog
3x9 hull, 3294,3062 og 3681 yards
par 71/72/73
Greenfee: $ 30,- (kr. 75,-) hverdager
Design: Emilio Serra & Son

CORDOBA

CORDOBA Golf Club
Anlagt 1922
Kupert parkbane i blandings skog
18 hull, 6824 yards, par 72
Greenfee: $20,- (kr 50,-) hverdager
Design: ?

ASCHOCHINGA Golf Club
Anlagt 1931/95
Kupert parkbane i blandings skog
18 hull, 6350 yards, par 72
Greenfee: $ 12,- (kr 25,-) hverdager
Design: Diego Caprile

Generell golfinformasjon

Argentina bruker det metriske systemet, men på golfbanene brukes yards , som en påminnelse om engelskmennenes innflytelse på argentinsk golf.

Velkvalifiserte caddier forefinnes på de fleste baner, men er ikke obligatoriske å bruke. Dog kan dette være nyttig på nye, ukjente baner, og når de er så bra og rimelige som her blir det en fornøyelse å benytte seg av tilbudet.

Man må ha bestilt starttid i god tid på forhånd da alle banene har bevoktete porter ved innkjørselen. Sikkerhetsvaktene tar sin jobb på alvor, og er du ikke anmeldt har du et problem.

Ta også med eget utstyr da det jeg så av pro shopper og tilgjengelig utstyr for leie ikke var egnet til å tilfredsstille noen.

Formelt stilles det krav til handicap og klubbtilhørighet, men kun i Cordoba ble jeg bedt om å fremvise handicapkortet mitt.

Fakta og tips

Tidssone
Vår tid -4 timer, - 5 timer under vår sommertid.

Valuta
Peso, men skrives med $-tegnet. Amerikanske dollar priser har alltid prefikset US foran $-tegnet - vær obs på dette da det kan være forvirrende/misvisende. US$ er forøvrig gangbar valuta over alt.

Språk
Spansk. De fleste innen service industriene snakker imidlertid bra engelsk og/eller tysk.

Transport
Som de fleste vel har fått med seg så kjørte jeg aldri bil selv under mitt opphold. Dette skyldes ikke at jeg ikke har sertifikat eller var under alkopåvirking hele tiden, men rett og slett fordi dette ble sterkt frarådet.
Argentinske sjåfører får selv Parisere til å fremstå som “mann med hatt”, så herved vær advart.
Det myldrer av drosjer og firmaer som leier ut bil med sjåfør til en rimelig kostnad så det har liten hensikt å forsøke seg på egen hånd.

Generelle reisetips
Nordmenn har ingen visumplikt ved innreise til Argentina, og vil kunne oppholde seg i landet i 3 måneder uten.
For innenlands flyreiser tilbys diverse prisgunstige pakkeløsninger som også bør arrangeres lokalt.

Hoteller er gradert etter stjerneprinsippet, og det er fullt mulig å finne hotellrom til tusenvis av kroner natten. Ved å følge mitt råd om å bruke lokale operatører er det imidlertid også fullt mulig å finne 4 og 5 stjerners hoteller midt i sentrum av B.A. til kr. 150/300,- natten pro pers i dobbelt rom. Prisene inkluderer frokost buffet, bruk av svømmebasseng, sauna og treningsrom, som alle hoteller i denne kategori har. Servicen er utmerket, det er også maten.

Lokale turoperatører
Mitt råd er å bruke lokale turoperatører for innenlands arrangementer som bestilling av hoteller, innenlands flyreiser , starttider for golf osv., dette for å minimere risikoen for å måtte betale turistpriser som er et relativt hyppig fenomen.

Kallpa Tours - www. kallpatour.com - har en utmerket web side som gir mange og gode opplysninger om en god del av banene i landet. Kallpatour har spesialavdeling for golf.

ASATEJ - www.asatej.com som innretter seg mest mot de yngre reisende.

Forøvrig hadde jeg kontakt med The Golden Golf (tel. 43222 0352/8547/9963) - ingen webside oppgitt. På henvendelse til TGG ble jeg fortalt at for US$ 80,- (Kr. 575,-) kunne de arrangere med en pro som ville hente en på hotellet, bringe til bane, spille sammen med og bringe tilbake. Greenfee, caddy og kølleleie skulle også være inkludert.

Lonely Planet (www.lonelyplanet.com) har utfyllende bøker om Argentina generelt og om Buenos Aires spesielt. .

Vinmonopolets Vinblad av 1.2001 (forefinnes fremdeles i flere av utsalgene) har gode artikler om Argentina, argentinsk vin og også om Tango’en.

For ytterligere generell informasjon sjekk også www.interknowledge.com/argentina.

KONTAKT GJERNE SKRIBENTEN FOR YTTERLIGERE RÅD/INFORMASJON OM ØNSKELIG.

LOUIS RØREN
MOBIL 90924610
LO-ROER@ONLINE.NO

Tilbake til første side

Annonser