tilbake til første side
tilbake til utstyrssiden
Har du spørsmål til denne artikkelen eller andre spørsmål i forbindelse med utstyr, er
det bare å sende inn til ramn@online.no
Å VELGE SKAFT TIL GOLFKØLLER
For ikke så mange år siden var det enkelt å velge skaft til golfkøller. Det fantes
ikke så mye å velge imellom. Slik er det ikke lenger. I dag finnes det svært mange
skaft – og det er ikke så enkelt som det var.Flex
De fleste skaft er merket med en flex-betegnelse som L, A, R, S eller X. Et L-skaft er mye
lettere å deformere en et X-skaft, det er ikke så stivt. Regelen er jo lavere handicap
jo stivere skaft.
Det er imidlertid slik at det ikke finnes noen standard for hvor stivt et skaft med en
viss betegnelse skal være, eller hvordan stivheten skal bli målt. Et A-skaft fra en
leverandør kan derfor være likt et S-skaft fra en annen leverandør. Selv fra samme
leverandør kan forskjellige typer skaft med lik flex-betegnelse ha ulik stivhet.
Å velge skaft fra flex-betegnelse L, A, R, S eller X er derfor ikke noen bra metode.
Svinghastighet
Fra ca 1990 ble det vanlig å angi hvilken svinghastighet et skaft er egnet for. Det
finnes flere ulike systemer, eksempler er RSSR eller DSFI, de er imidlertid i prinsipp de
samme.
Utgangspunktet for disse systemene er at skaftet skal være udeformert (i slagretningen)
da køllehodet treffer ballen. Gjennom matematisk å kombinere egenfrekvens og
rotasjonsstivhet hos et skaft får man skaft-klasser som 70-75 mph, 100-110 mph eller
tilsvarende. Det matematiske formelverket er empirisk, dvs basert på en lang rekke
praktiske forsøk.
Et problem med hastighetsbaserte skaftkriterier er at hastigheten ikke sier så mye om
hvordan en spiller belaster skaftet under svingen. True Temper, en av de ledende
skaftleverandørene, beskriver dette som "Det som teller er ikke hvor fort du svinger
– men hvordan du svinger fort".
Å velge skaft fra hvilken svinghastighet man har er derfor heller ikke noen spesielt bra
metode.
Egenfrekvens
Et golfskaft er elastisk. Det betyr at det vil fjære tilbake da man bøyer det og så
plutselig slipper det. Jo stivere et skaft er, jo raskere vil det fjære tilbake.
Før skaftet stopper opp, vil det svinge fram og tilbake. Antall ganger det svinger fram
og tilbake i løpet av ett sekund er et mål på skaftets naturlige egenfrekvens. Normale
golfskaft svinger ca 3-6 ganger hvert sekund.
For å slippe å bruke desimaler ved mer nøyaktig angivelse av egenfrekvenser, angir man
antallet svingninger per minutt. Et normalt golfskaft har derfor angitte egenfrekvenser
fra ca 180-360 svingninger per minutt. Den enhet som blir brukt er cpm, som betyr cycles
per minute.
En cpm-angivelse er et indirekte men nøyaktig mål på et skafts stivhet. Å velge
golfskaft utfra egenfrekvens er derfor en bra metode.
Rett egenfrekvens hos en golfkølle
Den kraft som deformerer et golfskaft under en sving, er direkte proporsjonal med den
akselerasjon som spilleren gir køllen. Hvis akselerasjonen er dobbelt så stor, er også
kraften dobbelt så stor.
Så lenge akselerasjonen øker, vil skaftets deformasjon øke. Akkurat da akselerasjonen
når sin største verdi, har også deformasjonen sin største verdi. Da akselerasjonen
deretter minker, vil skaftet fjære tilbake i henhold til den spillende køllens naturlige
egenfrekvens.
Tiden mellom maksimal akselerasjon og balltreff er meget individuell. Noen slutter å
akselerere nokså tidlig, mens andre akselererer nesten helt fram til balltreff.
Målet er fortsatt at skaftet skal være udeformert ved balltreff (i slagretningen). Det
går derfor å regne seg fram til rett køllefrekvens, hvis man kjenner tiden mellom
maksimal akselerasjon og balltreff samt lasten på køllen. En slik måling blir gjort med
et akselerometer, som er koblet til kølleskaftet.
Rette egenfrekvenser for et helt sett køller
Mange spillere akselererer annerledes med en kort kølle enn med en lang. Gjennom å måle
tiden mellom maksimal akselerasjon og balltreff for flere ulike køllelengder, kan man
etablere en individuell frekvenskurve. Eksempler på slike kurver:

Hvordan det er å spille med et frekvensriktig
køllesett
Hvert skaft i et frekvensriktig sett vil yte optimalt. Hver kølle samarbeider med isteden
for motarbeider spilleren, og skaftbidraget til både slaglengde og retningspresisjon blir
optimal for den enkelte spiller. Et frekvensriktig sett vil over tid også fremme et mer
konsistent spill.
tilbake til første side |