Nyheter
| Sitatet |
"The
more I
practice,
the
luckier
I
get"
BEN
HOGAN
|
|
|
|
|
Nyheter
|
Tilbake
til første side
Glimrende i Norsk Golf:
"Gi
oss bedre
turneringsledere"
Dette var overskriften i
en glimrende artikkel i
siste nummer av Norsk
Golf. Henning Jensen har
skrevet en artikkel hvor
han peker på en rekke
forhold som fører til at
der så mange svake scorer
blant norske
elitespillere. Les
den.
Han nevner at Knut
Alexander Schiager vant
Order of Merit i Norges
Cup'en i fjor med score
77,42 slag i gjennomsnitt.
Hans snitt på 25 runder i
fjor var på 73,45. Han
spilte (les skåret) mye
bedre i utlandet enn i
Norge.
Det sier i grunnen
alt.
Golfsiden har tidligere
pekt på vanskelige (les
tullete)
flaggplasseringer, usmart
fairway-klipping og andre
forhold som gjør banene i
Norge vanskelige å score
på. Her elsker
turneringsledere,
klubbproer og andre
ansvarlige å boltre seg.
Stort sett er vi blitt
møtt med argumenter som
"utendørsidrett",
"eliten må da
beherske dette",
"likt for alle"
og andre utsagn som vitner
om liten eller ingen
forståelse for golf på
høyt nivå. (Høyt
amatørnivå i Norge)
Hvis vi skal ha like
forhold for alle, bør vi
ha ballplassering på
fairway nesten alltid på
norske baner - nettopp
fordi golf er en
utendørsidrett og
gressveksten er så ujevn.
Ta en titt på globusen og
se hvor vi bor. Her gror
knapt gresset før ved St.
Hans tider de fleste
steder. I hvert fall ikke
jevnt slik at det blir
like forhold for alle. Det
er ikke like forhold hvis
to mann som spiller det
siste hullet i en
turnering og er helt like
og en drive havner i et
divot-hull mens den andre
to meter ved siden av
ligger nydelig.
Avgjørelsen kan falle der
og da i stedet for å se
hvem som behersker
teknikk, nerver og
vurderingsevne inn mot
hullet. Vi minner om at
SAS-turneringen på
Bogstad, så langt vi
husker, alltid har vært
spilt med ballplassering.
Selv om turneringen har
gått i slutten av juli
når banen er på sitt
aller beste og i tillegg
trimmet opp til å være
på sitt beste!
Vi kan knapt huske å ha
sett en runde på
60-tallet av en norsk
amatør i en større
turnering i Norge. Vi har
ikke glemt 69-runden fra
Lars Petter Brovold på
Losby. Årets eneste runde
på 60-tallet i Norges
Cup'en så langt.
Vi husker godt på slutten
av 80-tallet da
flaggplasseringen på
Bogstad i større
turneringer ble overlatt
til banemannskapet.
Internt hos banemannskapet
hadde de veddemål om hvem
som klarte å få til den
høyeste
gjennomsnittsscoren for
spillerne. Da var det ikke
mange birdiemuligheter å
oppdrive for dem som ikke
spilte og satset
fullstendig hasardiøst.
Det kan virke som om de
som de siste årene har
hatt ansvaret for
flaggplasseringer i
større, norske
amatørturneringer har
samme hensikter som det
ukyndige banemannskapet
på Bogstad på 80-tallet.
Ukyndig når det gjelder
baneoppsett. De var svært
dyktige til å
vedlikeholde banen, men
det er et helt annet yrke.
Takk skal du ha, Henning
Jensen i Norsk Golf!
Dette er ikke skrevet for
at vi skal sy puter under
armene til kommende
storspillere ved å gjøre
banene lettere. Norske
baner bør imidlertid
settes opp forsuftig og i
tråd med internasjonale
retningslinjer og
startfeltets spillestyrke.
Vi håper at ingen
turneringsledere ser på
US Open på TV i år. Her
settes banen opp meget
spesielt. Men her snakker
vi om verdens beste
spillere og ikke
lavhandicappede, norske
golfspillere som er lysår
unna dette nivået. I US
Open har man nådd
smertegrensen i
faiwaybredde på rundt 20
meter i landingssonen for
en god drive. Som regel er
det bredere. Vi husker at
vi målte for noen år
siden målte opp bredden
på fairway på Bogstad
foran en stor
amatørturnering på de
tre første "driving-hullene"
1, 2 og 4 til henholdsvis
7, 9 og 11 meter i
landingssonen for en
normal drive. Dette ble
det slutt på da Challenge
Tour'en var på Bogstad
sist. Tournament director
satte foten ned.
Golfsiden er klar til å
ta i mot innlegg i saken -
også som måtte inneholde
"utendørsidrett",
"likt for alle"
og andre vektige
argumenter for å ikke
endre spilleforholdene til
det bedre for spillerne.
Tilbake til første side
|
|
|
|
|
