Putting - golfens akilleshæl

Nyheter

Meny

Norske/svenske baner

Innendørsgolf

Sitatet
Lee Trevino ble spurt om hvorfor han fireputtet en green. Den munnrappe Trevino svarte: "Because I like putting"

Nyheter

Tilbake til første side

Putting: (uttales PØTTING jfr. pøtter og å pøtte)
Golfens akilleshæl

Av Asbjørn Ramnefjell

Nesten ingen nordmenn er gode til å putte. Det er hovedsaklig to årsaker til det. Våre greener er FOR trege, og vi trener alt for lite på dette slaget. Putten er uten tvil golfspillets viktigste slag. Dessverre - mener mange.

For 25 år siden ble jeg stilt følgende spørsmål av en trener i California: - Hva er det viktigste slaget i golf? Det var flere til stede, men ingen hadde det svaret treneren tenkte på, og som jeg i ettertid er blitt mer og mer enig i: Birdie-slaget er det viktigste i golf. Som regel er dette en putt for de bedre spillerne. Derfor er puttingen så viktig. Den våkne leser vil selvsagt si at birdie-slaget ofte er et bunkerslag chip elle pitch. Ja da - så tren mye på disse slagene også. De andre slagene som driver og lange jernslag er ikke SÅ viktige!

Konsentrasjon
Konsentrasjon er en forutsetning for vellykket putting - både på treningsgreenen og ute på selve banen. Ukonsentrert trening er nærmest verdiløst hvis formålet er å bli bedre. Det finnes en rekke treningsmetoder og teknikker for å bli bedre i putting. Kanskje det viktigste er å trene opp bevegelsen ved å føre putteren frem og tilbake langs en trelist eller parallelt med teakstavene hjemme i stuen - utallige ganger.

For å tvinge seg til skikkelig konsentrasjon kan man tenke på følgende når man står over en kritisk putt: - Hvis jeg senker denne putten, får jeg et "gratis" utslag på neste hull. Å bomme putten er like ille som å slå et luftslag på neste tee".

En som er god til å putte TØR å gjennomføre den bevegelsen som skal til for å få ballen i hullet. Det kreves MOT for å bli en god putter. Mot og konsentrasjon.

Teknikker
Det er er grunnleggende faktorer i putting som alle bør sjekke en gang i mellom. Gjerne med en profesjonell trener eller en venn som kan noe om putting. Det er imidlertid ikke så mange slike på amatørsiden her i landet.

* Grepet er viktig. Man må finne et feste med hendene som er komfortabelt og hensiktsmessig.

* Øynene bør befinne seg loddrett over ballen. Ballen skal i hvert fall ikke ligge nærmere føttene enn det punktet man får ved å trekke en loddrett linje fra øynene og ned på bakken.

* Stance’en bør være square eller litt åpen.

* Selve oppstillingen skal ikke være for sammenkroket. Stå høyt eller oppreist - det gir god oversikt og en fri og stor bevegelse.

* Unngå bevegelse i håndledd, albuer og skulderledd når du svinger. Bevegelsen skjer nemlig som en pendelbevegelse med ryggraden eller toppen av den som dreiepunkt. Skulderpartiene beveger seg rundt ryggsøylen uten at overarmene beveger seg i skuldrenes kuleledd.

* Full avslapning i hele kroppen er en forutsetning for et godt resultat.

* Jevn tyngdefordeling på hver fot.

* Fest blikket på et gresstrå bak ballen eller logo/fabrikkmerke "bakerst" på ballen sett i spilleretningen, og hold blikket festet på dette punktet også et øyeblikk etter at ballen har forlatt putterens treffpunkt.

* Jevn bevegelse - gjerne med en meget myk start på tilbakesvingen - bør prøves ut.

Grepet
Selve grepet kan utføres på mange måter. Hold gjerne venstrehånden nederst. Det er ikke mulig å forklare i detalj hvordan putteren skal holdes, men de aller fleste gode puttere holder hendene sine svært tett - ofte med "overlapping" høyre lillefinger over langfingeren på venstre hånd og venstre pekefinger" utenpå" høyre hånds tre midterst fingre. Jeg har nesten ikke sett noen gode puttere som har den ene eller begge pekefingrene liggende langs skaftet rett nedover mot putterhodet. Når jeg ser slike grep, er det nesten uten unntak en spiller som ikke kan putte.

Med- og motgress
Når vi snakker om med-, mot- eller sidegress, høres det kanskje merkelig ut. Som kjent klippes green’ene med tunge maskiner som presser gresset ned i kjøreretningen. Derfor får vi lysegrønne og mørkegrønne striper i gresset etter green-klipperen som i sterk grad påvirker ballens adferd.

Når du står på green’en og ser et lysegrønt belte, har klipperen lagt ned gresset bort fra deg. Du har med-gress. De to mørkegrønne beltene/stripene på hver side er motgress. Hvis du forsøker å putte eksempelvis 10 meter i det lysegrønne beltet, triller ballen anslagsvis 1 opp til to meter lengre enn når du slår med samme kraft i det mørkegrønne mot-gresset. Bare prøv! Forskjellen i rull avhenger av klippehøyde, fuktighet, stivheten i green-gresset, green’ens helning etc. De som da ikke vet om de putter i med- eller mot-gress, kan selvsagt aldri bli gode presisjons-puttere, men vil få seg stadige overraskelser i form av tre-putter. Unnskyldningen slike spillere bruker for sin ujevne putting er gjerne at green’ene er så forskjellige!

Det er imidlertid ikke slik at man enten har mot- eller med-gress frem til hullet. Man har også side-gress i alle variasjonen. På helt flat mark i sidegress må man sikte opp til en hullbredde til siden av hullet på en tilsynelatende rett putt når man må putte på tvers av en hel klippebredde. Det skulle være unødvendig å fortelle at ballen blir trukket i den retningen klippemaskinen har kjørt. Den beste måten å overvinne dette problemet er å bevisst trene på det på treningsgreen’ene.

Disse problemene er mindre på kortklipte og tørre green’er enn på langhårete og våte green’er. Det vanskeligste er å lære seg og våge å slå tilstrekkelig hardt i oppoverbakke i et belte med mot-gress opp mot hullet. Da er det viktig å komme litt forbi hullet, fordi da får man med-gress på returen.

Ballen styrer dramatisk mye bedre i med- enn i mot-gress. I mot-gress har ballen en tendens til å hoppe fordi den treffer toppen av gresstråene som ligger rett mot ballen. Ofte hopper den ut av linjen og utenfor hullet - selv på en godt slått putt.

Green’er som er klippet med håndklippere har nesten ikke dette problemet med med- og mot-gress. Det kommer av at klippebredden er mye mindre og at maskinen er mye lettere slik at gresset ikke blir klemt så hardt ned mot bakken.

Psykologiske faktorer
Ingen er i tvil om puttingens betydning for kvaliteten på score’en. Antall putter på en runde utgjør oppunder halvparten av alle slagene. Samtidig heter det at rundt 90% av spillet ligger på det psykiske planet. Innretter vi treningen etter disse fakta?

NEI. Mental trening er viktig for å få hjernen til å gi de riktige signalene til hendene som holder i putteren slik at selve slaget blir utført i henhold til intensjonene. Det mentale og selve teknikken henger nøye sammen. Mengdetrening med putteren og riktig teknikk er den beste måten å bli en bedre putter på. Mens man trener, er det viktig å konsentrere seg og tenke positivt. Du kan jo forsøke å slå 100 putter fra en meter med 5 eller 10 baller. Under 90 én-putter bør være et ikke akseptabelt resultat.

Tenk positivt. Ikke tenk på det du ikke skal gjøre, men tenk på hva du skal gjøre. Slår du en god putt, skal du spørre: Hva gjorde jeg riktig, og hvordan kan jeg gjenta den bevegelsen? Ikke plag hjernen med feilslagene. Glem dem og streb mot å huske de gode. Da blir det lettere å gjøre ting riktig. Dermed faller ballen oftere ned i hullet.

I forbindelse med oppbyggingen av selvtilliten kan det være lurt å ha en fast rutine på sin putting. Da blir det lettere å gjenta en riktig bevegelse gjennom hele runden. Du må ikke la denne rutinen ta for lang tid. En prøvesving eller to, en titt eller to på hullet og sett i gang den innøvde bevegelsen - helst så lik prøvesvingen som mulig.

Taktikk
Taktikk er viktig i putting. I utgangspunktet er det to typer spillere innen putting. Den aggressive og den litt defensive. "Never up - never in", sier de aggressive og sender gjerne putten en meter forbi - og bommer returen. Husk da at en putt som går for langt heller aldri går i. Personlig velger jeg den noe mer defensive holdningen hvor jeg forsøker å få akkurat riktig lengde på puttene - ballen "dør" i nærheten av hullet, helst i. Hvis også retningen blir bra, blir det sjelden noe dårlig resultat. Og nesten aldri en tre-putt.

Et annen viktig tips innen strategitenking er: gi deg selv alltid oppoverbakke-returer hvis du bommer. Med andre ord: ikke slå de lange oppoverbakke-puttene for hardt. Tilsvarende må du alltid passere hullet på lange nedoverbakke-putter. I sterk helning nedover er det bedre å gå 4 meter forbi enn 2 meter for kort. Slår du en lang putt for kort i nedoverbakke, blir det ofte en fire-putt fordi det er så vanskelig å legge andre-putten nærme. Vær nøyaktig med å lese green’ene.

Er du i tvil om køllevalget ved innspill til en green bør du velge den køllen som gir deg størst sannsynlighet for en oppoverbakke-putt.

Mange gode puttere måler opp hvor mange skritt hver putt er. Da får man et tall å forholde seg til. Ved å legge til eller trekke fra for helningen på green’en, får man en ganske god indikasjon på styrken i slaget. Dette blir spesielt bra hvis man trener på putting-green’en på bestemte lengder som eksempelvis 5, 10 og 15 meter. Samtidig får man inspisert puttelinjen og fjernet eventuelle fremmedlegemer i putte-linjen.

Hva slags putter
Arnold Palmer skal ha 2-3.000 forskjellige puttere tilgjengelig. Det er slett ikke lett å bestemme seg for hvilken type putter man skal velge. Det viktigste er at man liker putteren - punktum. På trege green’er kan det være en fordel med en noe tyngre putter. Omvendt på raskere green’er. Mer har jeg ikke å si om den saken.

Langputteren
I løpet av de siste årene har det dukket opp en helt ny type putter - langputteren. Den støtter man enten under haken eller mot brystet. Sam Torrance, Skottland, er den mest kjente utøveren i denne stilarten. Han har spilt seg helt opp i toppsjiktet igjen etter en periode med håpløs putting på den tradisjonelle måten. Vi ser at stadig flere gode spillere bruker den lange putteren.

Jeg har selv trent med den siden slutten av 80-tallet. Min hjemmelagde utgave er for lett til våre trege, norske green’er bortsett fra i august hvor green’ene er på sitt korteste og beste. Den lange putteren eliminerer vanskeligheten som armenes 6 ledd representerer. Alle streber etter å holde disse fikserte. Berhard Langer har funnet sin stil som mange har kopiert. Han legger hele venstre underarm langs putter-skaftet og fester høyrehånden litt under venstre albu. Dermed får han eliminert den fatale bevegelsen i håndleddene som er den mest vanlige feilen i moderne putting.

Fordi putteren er lengre enn vanlig, blir selve bevegelsen noe lengre og roligere. Det er den største forskjellen sammenlignet med tradisjonell putting.

I nr. 1/1990 hadde jeg et innlegg i Golfentusiasten om den lange putteren og bringer her et utdrag av hva jeg skrev den gangen:

"Med den nye putteren eliminerer man vanskeligheten med å holde håndledd, albuer og skuldre fri for bevegelser fordi den nye putteren holdes mot haken, alternativt mot brystet. Farten på køllehodet styres med den hånden som svinger forholdsvis fritt sammen med putteren som således fungerer tilnærmet som en pendel - og det er akkurat dette de fleste forsøker å få til på tradisjonelt vis.

Den nye putteren og den nye teknikken vil revolusjonere puttingen, tror jeg. Dette fordi det er en meget enkel måte å putte på og lett å lære. En rekke golfspillere har problemer, ja er nærmest livredde når de står over en metersputt. Mange av disse, ja trolig de fleste vil bli kvitt denne plagen ved hjelp av den nye puttemetoden.

Min erfaring er at det er meget lett å repetere puttebevegelsen med en lang "hakeputter", men det kreves en viss trening før man blir vant til metoden."

Mageputteren
Etter at dette ble skrevet, er mageputteren kommet på banen. Her kan du bruke ditt vanlige, gamle putte-grep, men du har den fordelen, etter svært manges mening, at du får støtte - et ankerpunkt - i enden av putteren slik at det blir lettere å svinge putteren som en vinduspusser slik at bevegelsen kan gjentas.

Mange proffer bruker - eller har vært innom - denne putteren i dag; Colin Montgomerie, Stewart Cink, Vijay Singh og Steve Webster eksempelvis.

Ingen snarveier
Avslutningsvis vil jeg understreke at det ikke finnes noen "short-cut" for å bli god til å putte. Massevis av trening må til for å beherske denne kunst på høyt nivå. Den eneste trøst jeg kan finne er at den lange putteren krever mindre trening for å opprettholde et høyt nivå - spesielt på de korte puttene.

Raskeste vei til lavere handicap?

TREN MER PUTTING!

Tilbake til Lær om golf

Tilbake til ukens tips

Tilbake til første side

Annonser

Leserbrev

Ukens turneringer

Lær om golf