|
Tilbake til innleggsoversikten Tilbake
til første side Søk på GOLFSIDEN
Les mer
Her kan du legge inn: nytt innlegg
  Bjørn - 01. May 2011 kl. 16:25 * IP
Barnestjernenene hva skjer med dem?
I en annen tråd på forumet så diskuteres idrettsforbundets konkurranseregeler for barn under 12 år.
Som forventet så er det mange meninger både for og i mot.
Det jeg er mest opptatt av er hva som skjer med barnestjernene våre i overgangen til de voksnes rekker.
Golf Norge har i de siste 10-15 årene fostret mange juniorer som hevdet seg i verdenstoppen i sine aldersklasser. Dette er spillere som er oppfostret med idrettsforbundets konkurransereglement. Det ser ikke ut til at utviklingen i junioralderen til disse spillerene akkurat har blitt hindret av at de ikke har kunnet reise verden rundt og konkurere fra de var 9 år gamle!!
Vi ser altfor ofte at norske spillere som hevder seg som unge barnestjerner har vanskelig for å klare overgangen til de voksnes rekker.
Driver vi i Norge rovdrift på de yngre talentene?
Burde vi ha et mer langsiktig perspektiv og la de unge talentene få skynde seg langsomt? La hele spilleren få utvikle seg både fysisk, mentalt og psykisk. Hva har en 18 åring å stå imot med i motgang, hvis han har reist verden rundt og konkurert og trent siden han var 12?
Norge har de siste årene hatt juniorer med fantastisk suksess (Marius Thorp, Joakim Mikkelsen, Anders Kristiansen, Espen Kofstad, Are Friestad, Fredrik Frank Kollevold, Knut Børsheim, Ole Ramsnes, Aksel Olsen, for å nevne noen). Alle disse har hevdet seg på ypperste verdensnivå i sine aldersklasser, men hvorfor klarer ikke golf Norge å utvikle disse til neste nivå.
Stadig leser vi om spillere som sliter med motivasjon så snart motgangen melder seg. Hvordan kan man miste motivasjonen allerede tidlig i 20 årene? Har disse kommet for "lett" til suksess og blitt pushet frem ved alle mulige anledninger?
Norge har ikke et like stort material og velge mellom som noen av de større landene, og vi blir kanskje fristet til å drive rovdrift på de beste spillerene.
Det er viktig med rett matching for å utvikle seg, men det er også viktig å kunne få tid til å komme seg mellom slagene.
Hvis vi ser på trening og konkurranse kalenderen til en topp juniorspiller idag, så er det ikke mange ledige helger fra vinterferien til oktober med flere treningsleire i utlandet, flere representasjons oppdrag i utlandet, Titleist Tour, Norges Cup, NM for juniorer og NM seniorer, lag NM juniorer og seniorer, EM og VM for juniorer.
Selv om sommerene er kort i Norge, så er det i mitt hode fortsatt viktig å kunne ta tøffe valg og velge bort enkelte turneringer for å samle overskudd og trene.
Disse valgene må ledere og trenere ta, for de færreste juniorene er i stand til dette. Når alt går på skinner så føler man at man orker alt og vil være med på alt.
Kanskje er den korte og særs hektiske sommersesongen i Norge med på å brenne ut de største talentene?
|
  Pro V1 (01. May 2011 17:49) * IP
Hei bjørn og takk for et meget bra innlegg.
Jeg tror mye ligger i holdninger. Overivrige foreldre, ledere, klubber som hauser opp prestasjoner og tror deres utøvere er større enn de faktisk er. Greit å være best i Norge når man er 14 år og delta i det ene etter det andre. Men er man fortsatt også best når man er 19-20 år, tatt stegene gradvis og presterer enda bedre enn noen gang, da har man gjort det riktige.
Å sy puter, er det alltid noen som vil gjøre. For de fleste blir putene desverre soveputer. Skal man bli best mulig - må man være like seriøs i alt som toppidretten innebærer. Teknikktrening er like viktig som kondisjonstrening (ikke alle vil hevde dette..) Men det aller viktigste er stagnasjon. Dette vil alle møte før eller siden, og dette mestres helt forskjellig fra person til person. Jeg har sett nok av eksepler på ungdom som står og griner når de blir slått og skyller på alt annet enn seg selv og deres foreldre er ofte hakket verre.
Hvem blir egentlig best og hvorfor blir de best? Gjengangeren er hardt arbeid over lang tid og ikke minst tålmodighet. Blod svette og tårer (de rette tårene..)
Du kan ikke slurve i individuelle idretter. Der er det kun deg selv det kommer an på til enhver tid.
Noen blir lei av reising - du nevner ett tettpakket turneringsprogram, mens andre igjen trigges av dette og konkurrerer hele tiden - med seg selv og vil bli bedre. Andre føler at de må prestere fordi noen har lagt en bør på deres unge skuldre.
Det er ike de med mest penger og som henter inn alskens ekspertise eller pappa har helikopter som blir vinnere. Alt dette hjelper lite hvis poden egentlig tenker på at han vil bli tidligst mulig ferdig for å dra på byen med gutta etterpå.
Håper denne debatten får mange knallinnlegg på en god trådstart.
  M45 (01. May 2011 18:04) * IP
Noen (gutter) som har potensiale til å bli barnestjerner får navnet sitt på trykk på NGF's komersielle hjemmeside. De andre (jenter) blir ikke nevnt. Det ble spilt Titleist tour Region denne helga. Ledere i gutteklassen etter dag 1 er omtalt, ingen jenter er nevnt. Flott av NGF. Viser alt om hvor dypt jentesatsingen virkelig ligger i denne organisasjonen.
  ??? (01. May 2011 18:41) * IP
Hva skal til for å bli en god idrettsutøver? Hardt arbeid over mange år + talent. De utøverene våre som har lykkes best har i sine unge år vært meget allsidige. Spesialiseringa skjer først i 13-15 års alderen.
Viktig at man har det gøy og ikke sliter seg ut, men samtidig får tid til å være ungdom, ta utdannelse og finne venner.
Hørte nylig om en frafallsundersøkelse for ungdomsskole-elever foretatt i vinter. Fotball var den idretten med størst frafall. De som begynte med golf gjorde det fordi foreldre ønsket det. Størst frafall fra golfen pga kjedelig trening og at vennene gjorde noe annet.
Jeg tror vi trenger flere gode trenere for barn og ungdom innen golfidretten. Mange klubber satser ikke på ungdom i det hele tatt ettersom "de er bare utgifter". Kanskje de bare har to-tre ungdommer og det blir for lite miljø.
Klubbene må arbeide aktivt sammen med andre idretter i sitt nærmiljø. Personlig har jeg tro på at de som driver med ballidrett og turn på vinteren. Kanskje fri-idrett eller noen av de nye aktivtetene i tilegg til golf på sommeren vil nå lengst.
Jeg tror mange mister motivasjonen fordi det er kjedelig, og at man ikke ønsker å legge ned det arbeidet som skal til for å bli stabil og god.
  Fetisov (02. May 2011 13:30) * IP
Det kan jeg fortelle dere. Det er så enkelt som at barnestjernene har et naturlig talent som de flyter på en stund. De andre like bak trener hardere og når stjernene blir tatt igjen gidder de ikke mer fordi de ikke vinner som de vil lenger. Utallig eksempler på at det er de like bak de beste som virkelig blir store. TW er vel et av unntakene.
Så vet dere det.
  jonag (02. May 2011 17:46) * IP
Jeg tror vi bruker statistikk til å lage rigide regler.
Statistikken sier faktisk at de tidlige talentene faller oftere fra enn de som blomstrer sent. Denne viten sammen med problemet med overivrige utålmodige foreldre som dessverre må ha rigidere regler enn barna for å sikre en sunn barneidrett har snarere tvunget frem en norsk idrett som vil (over)sikre dem mot alvor for tidlig.
Unger er forskjellige slik at det vi aller helst skulle hatt var en organisering av idrett tilpasset de man har. Men det krever mye kunnskap.
Uansett talent er det viktigste man gir sine små håpefulle et ønske om å lykkes og en glede av å forbedre seg, + selvfølgelig at man har stor glede av den idrett man holder på med.
Med en slik bagasje vil barna vokse opp til å kunne ta ansvar for sin egen idrett.
Men så kommer utfordringen. Det er ganske enkelt å toppe et fotball-lag. Kreves ikke mye av en voksen for å klare det. Det er ikke så vanskelig å lage tøffe krav heller. Ikke vanskelig å lage tunge treningsopplegg, ikke vanskelig å kjøre tøff voksentreningsopplegg.
Men det å lage sosiale, inspirerende opplegg der unger med forskjellig nivå kan trene sammen og få individuelle opplegg gjerne gjennom lek der teknikken samtidig blir innlært, det er virkelig utfordrende. Da må man kunne mye mer enn bare riktig teknikk eller kunne trene voksne, gode, egenmotiverte, ansvarsfulle talenter.
  trond (02. May 2011 20:21) * IP
Velkommen "tilbake" jonag.Som vanlig en fornøyelse å lese dine innlegg.
Har hatt mange spesielle, gode, opplevelser med idrett.
Ikke minst da jr. gjorde det godt i nm alpint.Spesielt utfor.Dere aner ikke hvor stolt jeg var.(og redd.)StS
Allikevel er i ettertid kanskje mine stolteste øyeblikk
som følger:
1.
Den gangen vi hadde et veldig godt lag i fotball.Lagene skulle IKKE toppes, ALLE skulle være med. Vi ledet 4-0 da jeg MÅTTE bytte, helt i slutten av kampen. Vi tapte 4-7.
Ingen diskusjon, ALLE skulle delta.
2.
Da vi møtte et svært vanskelig, aggressivt lag, og greidde å få spillerene våre til å beholde roen. Det andre lagets trenere kom og takket oss etter kampen for det vi gjorde.
|
|
