|
Tilbake til innleggsoversikten Tilbake
til første side Søk på GOLFSIDEN
Les mer
Her kan du legge inn: nytt innlegg
  McKivre - 05. Oct 2009 kl. 20:26 * IP
Vinn og tap med samme .....
Jeg tok grønt kort som 50-åring. Før dette hadde jeg vært borte fra sportslige konkurranser i mange -år.
Golfen har etter hvert medført at jeg deltar i turneringer og konkurrerer mot andre. Matchplay er den konkurranseform der en kommer nærmest innpå motstanderen.
Det har vært litt interessant å observere både egen og andres reaksjon på det å vinne og tape
Noen er smørblide og pratsomme både enten de ligger over eller under. Andre igjen blir sure,tverre og gjerne kranglet, når det butter imot. Andre igjen blir så deppa at jeg har tatt meg selv i å synes så synd på de at jeg helst ser de vinner. Å tenke slik er jo, i sportsverdenen, helt feil.
Vi ser jo opp til vinnertyper som Tiger, Bjørndalen og andre som har dette ekstreme vinnerinstinktet. For disse virker det som, at det å vinne eller med andre ord beseire andre, er den viktigste drivkraften. Når disse utøverene forteller at de blir sure fordi de taper for ungene i ludo, så ler vi overbærende og synes dette er helt topp. Det er sikkert gammelmodig, men er dette vinnerinstinktet en god eller dårlig egenskap? Eller er vinnerinstinkt en egenskap som bør inn på listen over de syv dødssynder?
Da blir det åtte, men vi greier vel å håndtere det?
For de som ikke har leste seg opp på bibelen i de siste, de syv dødssyndene er: hovmod, fråtseri, vrede, likegyldighet, grådighet, misunnelse og utukt.
Noen andre som har gjort seg opp tanker etter seier eller tap på golfbanen? Hva føles best? Det å vinne eller at en spiller godt selv?Ps.Kanskje det er feil forum for dette innlegget, siden helten vår på NW ikke vinner så ofte.
Kan det være fordi han først og fremst virker som en svært sympatisk person?
|
  Dilter (05. Oct 2009 20:57) * IP
Det er vel "tap og vinn..."
Konkurransemennesker hater å tape, og vinnerinstinkt er greit. Neppe den 8. dødssynd.
Selv med vinnerinstinkt det går likevel an å være både en "god taper" og en "god vinner". Det første betyr at du ikke sutrer og stadig finner "gode" unskyldninger og for øvrig oppfører deg som folk selv om du taper. Det andre betyr at du ikke oppfører deg hovmodig og overlegent, og viser ekte glede ved å vinne.
Jeg synes de to eksemplene du nevner er gode eksempler på begge deler.
  Green (05. Oct 2009 21:13) * IP
Jeg er svært konkurranseorientert, men har samtidig lært meg å bli veldig "zen" når det gjelder både det å fråtse åpenlyst i mine suksesser eller slå vilt rundt meg i mine nederlag.
Føler jeg har internalisert både straff og belønning, slik at ingen av delene synes så godt for andre. Jeg gjør ting for meg selv. Trenger ikke juble høyt, det holder med den gode følelsen liksom.
Går ofte sammen med den rake motsetningen av meg; slår i bakken, kjefter på seg selv og vil avslutte rundene etter å ha hakket litt feil på ballen (roer seg fort, og fullfører alltid). Når det går bra er han imidlertid strålende fornøyd, og roper faktisk "YES!" etter gode slag osv.
Jeg må si jeg finner det lite hensiktsmessig å bli deprimert og tverr av at ting går dårlig, men folk er vel rett og slett forskjellige.
  PegTee (05. Oct 2009 21:16) * IP
Vinnarinnstiktet mitt vert ikkje aktivisert før eg veit at eg faktisk kan vinne. Så dette er ikkje noko problem akkurat i denne idretten.
Men det er neppe noko dødssynd å ha eit godt vinnarinnskting, kvifor skulle det vere det?
Det er greit å bli sur også, utan at det nødvendigvis skal gå utover andre.
  par (05. Oct 2009 22:25) * IP
Gode innlegg her om dette interessante tema. Jeg spiller ikke golf, men har spilt fotball nesten hele livet. Da jeg var ung var jeg ganske god og tålte dårlig å bli overgått, noe som dog sjelden hendte.
Siden har jeg det mer litt som Green; den gode følelsen er viktigst. I alle sammenhenger.. Da har du energi til å støtte den/de som ikke vant og som kanskje ikke takler det så godt. Om man vinner ofte så kan man aldri unngå å tape innimellom. De fleste "taper" langt oftere enn de vinner så vi kan like godt lære oss litt folkeskikk om det er et problem. Som regel skal folk flest først og fremst fungere...sammen. Utrolig nok.
|
|
