Leserbrev Golfbutikken Golfreiser Golfutstyr Smånotiser Ukens turneringer Lær om golf
Meny
Norske/svenske baner
Innendørsgolf
Golf på Internet

Vitser

Profesjonell golf
Ukens golftips
Golf på TV
ARKIVET
Golfaksjebørsen
Tilbake til første side
 
Sitatet

It's just a job. Grass grows, birds fly, waves pound the sand. I beat people up.

Muhammad Ali

Tilbake til første side
 
Innlegg


Tilbake til innleggsoversikten   Tilbake til første side   Søk på GOLFSIDEN Les mer  

Her kan du legge inn:
nytt innlegg
 Fooore - 26. apr 2020 kl. 20:22 *  IP
Elvis fra Rælingen

ELVIS FRA RÆLINGEN

Etter årets første runde på hjemmebane i går, kom naturlig nok tanker om en historie fra en tid tilbake, den kan gjentas årlig. (leste den første gang for lenge siden)

-------------
Elvis er ikke død. Han kommer fra Rælingen. Og i dag spiller Kongen golf. Som ingen andre.

Du kan nesten se det bare på gangen. Mens andre beveger seg umerkelig over gresset, troner han frem. Han er norskere enn norskest. Han er medlem og han har betalt dyrt for å være det – på Losby Golf & Country Club. Golf det er han, til fingerspissene. Og Country – 18 hull, bunkere, vann, klubbhus, fugler og trær, er skapt for hans velvære – og han nyter det. Om enn ikke stillferdig – så med rette.

Baken er trukket inn, brystkassa er skutt frem, hodet er hevet høyt på en kneisende nakke og armene går som vindmøller i den forsagte morgensolen. Bevegelsen drar hele den massive fremtoningen rundt i en lett vaggende – men dog bestemt – gange.

Skoene er hvite, som de skal være på fryktelig gode golfspillere. Buksene er rutete, slik de er det i Skottland – golfens vugge. Og slik det er på St. Andrews skal det også være på Rælingen. Skjorten er sort med et diskret – men like fullt lett gjenkjennelig – merke, øverst på venstre bryst. Hansken matcher skoene. Og på capsen står det Callaway – slik at ingen skal behøve å lure på hvilke køller han spiller med.

Og av dem er ingen mer kjær enn driveren. Store gutter må han store køller, og Elvis fra Rælingen har den største av dem alle; ”The almighty biggest and greatest Big Bertha that has ever been built”. Like lang som et vondt år, og med ett klubbhode på størrelse med en middels japansk familiebil. Den er bygd for fart og spenning. Som sin eier.

Så skrider han frem. Ballen ligger på den grønne gresset, og langt der fremme ligger målet: Hullet med det vaiende flagget i. Alle golfspilleres Mekka.

I åndeløs spenning trekker vi pusten, og venter på utløsningen. Vi har allerede ventet lenge, men for Elvis fra Rælingen er vi luft. Uverdige groupies, som kan gå der bak – på nåde – så lenge vi ikke lager noen irriterende lyder, eller på annen måte sjenerer utfoldelsen av mesterens oppsparte talent.

To ganger slår han i bakken så gresset spruter. Prøvesving!
Så går han to meter bak ballen, stiller seg opp i stram giv akt og løfter køllen på strak arm slik at den former en siktelinje mot målet i det fjerne. Spenningen er grensesprengende.
Og snart er mesteren klar.

Igjen stiller han seg bort til ballen, og slår to ganger hardt i det som er igjen av gresstuster i området. Prøvesving! Han nærmer seg sitt crescendo, men ingenting kan overlates til tilfeldighetene. Igjen stiller han seg opp bak ballen og stiller inn siktet. Målet er en 20 x 20 meter kortklipt gressplen med ett flagg som vaier friskt i vinden. Men i golf, som i all annen toppidrett, er det de små detaljer som til slutt skiller vinnerne ut fra den gemene hop.

For tredje gang stiller han seg bort til ballen, og slår køllen hardt ned i den blottlagte marken. Prøvesving! Og så, mens spenningen knyter seg i maveregionen, fuglene slutter å kvitre og vinden stilner, tar han to skritt frem og legger køllen klar bak den hvite ballen. Alle forberedelsene, all treningen og alt talentet, har brakt han dit. Nå er han der. Han er klar. Elvis fra Rælingen skal slå!

Vi trekker pusten og løfter blikket mot himmelen. Opp der skal ballen. Opp, opp, opp. Som ett hvitt prosjektil mot den blå bakgrunnen, som stiger og stiger opp i uendeligheten og lander kattemykt i det forjettede land.

Som ett prosjektil farer ballen frem over marken. Etter fem meter treffer den en tidligere oppslått gresstust, bykser to meter til værs, og legger seg til ro nøyaktig 12,4 meter foran Mannen, Myten, Legenden – Elvis fra Rælingen.

Uten å foretrekke en mine tar han golfbaggen på ryggen og starter vandringer mot evigheten. Etter 12 meter setter han den ned igjen, med den største selvfølge, og starter prosessen på nytt...

En lang tur på banen!

Svar:
(Felter merket med * må fylles ut.)
Navn *
E-post
Innlegg *
(Useriøse, krenkende eller støtende innlegg, kan bli fjernet.)
 Tilbake til innleggsoversikten      (Her bruker du kun ett nick!)

 
 
Annonser









ANNONSÉR på Golfsiden - mer for pengene!
Interessert? Kontakt: ar@golfsiden.com
Tlf: 900 900 72