|
Tilbake
til første side
(Revidert
26.11.03)
05.11
Den vanskelige
klubbøkonomien:
Regnestykket er ikke så
vanskelig, men mange lukker
øynene
Det snakkes mye om
golfbaneøkonomi. Mange
klubber sliter tungt. Her er
noen enkle regnestykker.
Vi vet at mange golfklubber
sliter med økonomien. Noen
har for høye byggekostnader
med tilhørende for stor
gjeld, mens andre sliter med
å få budsjettet til å holde.
Medlemmene vil ha baner med
høy kvalitet og
tilgjengelighet, men er ikke
villige til å betale prisen.
Noen klubber driver i det
små med meget enkle baner
med noen få hull og små
budsjetter.
Heldigvis er det en del
baner som drives med sunn og
fornuftig økonomi.
Vil ikke betale
Det største problemet i
norsk golf i dag er at folk
ikke er villige til å betale
det det koster å spille
golf. De lukker øynene for
fakta.
Vi skal her konsentrere oss om
hvordan økonomien ser ut for
driften av en god 18 hulls
bane med høy kvalitet på
vedlikehold og en skikkelig
administrasjon.
Erfaring fra større klubber
i Norge viser at det koster
15 millioner kroner å drive
klubben. Noen vil påstå en
mindre sum, men da må man
nødvendigvis fire på
kvaliteten på ett eller
flere områder.
Vår tenkte klubb
Vi runder av tallene for å
gjøre dette litt lettere.
I denne tenkte klubben er
det 1.000 medlemmer. I løpet
av året kan det produseres
30.000 runder i sesongen.
Med 150 dagers sesong (1.
mai til 30. september) blir
det 200 runder pr. dag eller
50 starter med 4 i hver
ball. Det blir fulle starter
fra 08.00 til 16.30 HVER
dag. I september kommer ikke
de siste rundt banen pga
mørket. Midt på sommeren kan
man starte etter kl 16.30 og
spille 18 hull. Men vi
holder oss til
gjennomsnittet.
Det er lett å regne ut at
hver runde koster kr 500.
(15 millioner kroner
dividert på 30.000 runder).
Hvis medlemmene skal betale
dette, blir det kr 15.000 på
hvert medlem!
Hva får hvert medlem for
kr 15.000 i
medlemskontingent?
Jo, 30 runder pr. medlem
(30.000 produserte runder
delt på 1.000 medlemmer). Det blir 1,5
runder i uken. For at alle
skal bli likestilt, må
startidene fordeles slik at
man ikke kan kreve å få
spille mer enn knapt
annenhver gang i beste
spilletid etter kl 14.00.
Det betyr at medlemmene kun
får spille mindre enn en gang
i uken i den mest populære
tiden!
Konklusjon: På en god bane
med 1.000 medlemmer koster
det 15.000 kroner i året i
årsavgift, og du får spilt
en gang annenhver uke om
ettermiddagen pluss en gang
om formiddagen. Hvis mange
ønsker å kvitte seg med de
mindre attraktive rundene i
september og heller
konsentrere sitt spill
om sommeren, blir
virkeligheten enda verre.
Ønsker man å ha lavere
årsavgift kan man invitere
sponsorer til en dyr penge.
Da får man lavere
kontingent, men også mindre
spilletid på sin egen bane
fordi sponsorene selvsagt
krever greenfeebilletter/spillretter.
Man kan også satse på
greenfee-spill. Da blir
banen enda mindre
tilgjengelig for medlemmene
som da kanskje ikke får
spilt på sin hjemmebane en
gang i uken en gang i
gjennomsnitt.
Kanskje det er mulig å få
til en grei løsning for 10
millioner kroner. Da blir
kontingenten kr 10.000, men
kvaliteten på banen
redusert. Vi vet at
banekostnadene i Sverige er
lavere, men der får for
eksempel klubber over
grensen fra Østfold støtte
fra det offentlige i form av
distriktsstøtte til
utkantstrøk med
gratis/subsidiert
arbeidskraft. Samtidig er
lønningene mye lavere og
moms-problematikken løst
gunstigere.
Eksempelet Oslo GK
Tar vi for eksempel Oslo GK
ser regnestykket slik ut
(noe forenklet):
Kontingent fra ca.
1200
medlemmer á kr 4.100 5.000.000
Passive medlemmer 3.100.000
Sponsorer 3.000.000
Greenfee (4-5.000 runder) 2.000.000
Diverse 1.600.000
Sum inntekter (2002) 14.600.000
Her ser vi at passive
medlemmer (som egentlig er
en venteliste pga
overetterspørsel), sponsorer
og greenfee gjør at Oslo GKs
medlemmer slipper unna med
en kontingent på kr 4.100 i
stedet for rundt kr
10.000!!!!!
Vi tar da høyde for at man
får redusert utgiftene i
forbindelse med sponsorpleie
håndtering av
greenfee-spillere og passive
medlemmer og har redusert
kostnadene med godt over en
million kroner.
Hvis alle de 1200 medlemmene
skulle fylle opp banen,
ville de fått spilt enda
mindre enn det vi har
antydet over. Nemlig en gang
pr. uke!
La oss si at greenfee
”stjeler” 4-5.000 runder,
sponsorene drøyt 1.000 runder. Da
har de 1.200 medlemmene bare ha tilgang til
rundt 24.000 runder. Det
blir 20 runder på hvert
medlem – eller en
runde pr. uke pr medlem i 20 uker.
Banen på Bogstad åpner
sjelden greenene til 17.
mai, og de er ikke særlig
bra å spille på før tidligst
i begynnelsen av juni. I
september er det temmelig
vått og i tillegg mørkt om
kveldene. 20 uker er derfor
å ta meget godt i.
Forholdene er omtrent de
samme i mange av landets
klubber. En del klubber har
lengre sesong. Andre har
kortere - avhengig av
klimaet.
I landets golfklubber hvor
det er et tusentalls
medlemmer priser man seg
lykkelig over alle de
medlemmene som bare spiller
et par ganger i året.
Situasjonen er faktisk slik
at det hadde vært umulig å
drive en golfklubb med over
1.000 medlemmer hvis
medlemmene virkelig ønsket å
spille golf – la oss si to
ganger i uken. Da hadde det
bare vært plass til 500
medlemmer.
Noe å tenke på!?
Sviende byggekostnader
Det bør legges til at Oslo
GK ikke har
finansieringskostnader som
de fleste andre gjennom
banebygging. En god bane
koster 50 millioner å bygge.
Hvis vi regner med 5
millioner kroner i renter og
avdrag i året, må det
fremskaffes rundt 5.000
kroner mer fra hvert medlem
gjennom kontingenten for å
få det til å gå rundt. Nå
løses dette ved at
medlemmene kjøper aksjer og
tar byggekostnaden privat
ved å løfte ut en aksje til
50.000 kroner.
Flere klubber
rundt om i landet sliter i
dag med
finanskostnader og svikt i greenfee-inntekter. Samtidig
ønsker ikke medlemmene å
betale mer i kontingent. Da
skjærer man ned på
banebudsjettet. Greenene
klippes ikke hver dag. Banen
blir rufsete, og
greenfeespillerne uteblir.
Den onde sirkel ser dagens
lys.
Det koster å ha en bane med
god kvalitet og høy service
grad, og det er i første
rekke medlemmene selv som må
betale.
Dette er vanskelig å forstå
for nordmenn som er vant til
å gå ”gratis” på ski i
nypreparerte løyper, slippe
å betale anleggskostnadene i
kommunale svømmehaller,
fotballbaner,
kunstishaller/-baner osv.
Utfordringen
Utfordringen i golf her i
landet de nærmeste årene
blir å få folk til å forstå
at golf koster temmelig mye
av to årsaker:
1) Det offentlige bygger
ikke anleggene slik som i
andre idretter.
2) Folk er ikke villige til
å betale prisen for
vedlikehold av en bane med
god kvalitet.
Et skritt på veien i denne
saken er å sette i verk
tiltak mot snylterne i denne
strukturen; de som bevisst
unndrar seg kostnader ved å
være medlem av "Indre
Svalbard GK" og spille på
billig greenfee på baner i
sitt eget nærmiljø.
Dette oppnår de skadelidende
klubbene lett ved hjelp av
prisdifferensiering på
greenfee!
Tilbake til første side
|
