Valderrama
| Sitatet |
- Min beste bane?
- Den neste jeg lager.
Robert Trent Jones jr.
|
|
|
|
|
Valderrama
|
Tilbake
til første side
Fantasiske
Valderrama
Av: Asbjørn Ramnefjell
(Artikkelen baserer seg
mye fra den gang Alex Cejka
vant Volvo Masters, men er
modernisert oktober 2004)
Silkeføre
Det er ikke
alltid så ille å være
som golfreporter, selv om
man må arbeide hardt i
weekenden. Etter
avslutningsturneringen på
Europa Tour'en på
Valderrama den siste
weekenden i oktober,
valgte denne reporter å
bli igjen i det sydlige
Spania noen dager for å
teste et par baner.
Dagen
etter at Alexander Cejka
hadde stappet sjekken på
1,25 millioner kroner i
lommen, var det pressens
og Volvos gjester som ble
sluppet løs på banen som
er kåret til den beste på
Kontinentet i Europa. Det
var en spesiell
opplevelse.
Før
man kunne ta på seg sine
golfsko, måtte man skifte
ut sine pigger til
softspikes - plastdingser
som gir omtrent samme
feste som vanlige pigger.
Fire mann var i full sving
med å skifte piggene til
de ca. 150 deltagerne i
"Volvo After Masters
Tournament". Hele
operasjonen tok bare 5-10
minutter per par golfsko.
Turen
gikk så til driving
rangen - en opplevelse i
seg selv. Ballene var av høyeste
kvalitet. Det som
imidlertid imponerte mer,
var underlaget på driving
rangen som var klart bedre
enn våre hjemlige
fairways.
Treningsgreenene
for chipping og putting
var alle av ypperste
kvalitet og like gode som
green’ene ute på banen.
Så
var det tid for virkelig
å få kjørt seg.
Valderrama har tre ulike
tee-steder både for
kvinner og menn;
klubb-tee, back-tee og så
et eget tee-sted for
proffene. Det var fra de
sistnevnte klossene man
skulle spille. Dessuten
var pinneplasseringene
identisk like fra dagen før
med hvitmaling rett under
hullkanten og det hele.
Banen
Det var en
drøm å spille på
Valderrama. Kvaliteten kan
nesten ikke beskrives.
Fairwayene var som gode
norske greener. Greenene
var som tepper. Silkeføre
for enhver golfer. Man
blir fristet til å bruke
et velkjent uttrykk fra
bruktbilannonser hvor man
skriver "Må
ses" når man skal
selge sin gamle,
velholdte, kjære, men
gamle bil. "Må
oppleves" er kanskje
en enda mer dekkende
beskrivelse.
Greenfee
varierer nok noe etter hva
slags forbindelse man måtte
ha til medlemmer og klubben
for øvrig. Uansett hvilket
tilbud man får på greenfee,
bør man unne seg en rund epå
Valderrama, selv om det
skulle koste en del. Hvis
man er så heldig å slippe
til.
Man får en golfopplevelse
for livet.
Company
golf
Man
kan spørre seg om det er
lønnsomt for Volvo å
satse så mange penger på
golfsponsing. I
Volvo-kretser er man ikke
i tvil. Et eksempel på at
det gir resultater så man
da en asiat etter et
golfarrangement i
Volvo-regi bestilte 200
lastebiler fra selskapet
blant annet på grunn av
sin begeistring over
arrangementet. Kanskje
salget til og med ga et
dekningsbidrag til Volvo.
Vi får tro det.
Asiatisk
dominans
De
aller fleste deltagerne i
Volvos arrangement for
presse og gjester hadde
selvsagt problemer med en
så lang bane. Ingen av de
europeiske spillerne
klarte å komme over 30
poeng. De fire første
plassene ble besatt av
asiater. Bestemann på 33
poeng. Et tips til dem som
skal spille mot asiater må
være å ikke spille om
store penger. Under Volvo
World Amateur Final - noe
à la Saab-turneringen i
Norge - viste asiatene at
de var uslåelige fra sine
handicapper. Eller hva
sier man om at seks mann
som på de seks første
plassene hadde fra 78 til
82 poeng på to runder på
Soto Grande? Beste
europeer på 7. plass i
denne turneringen hadde
mer normale 73 poeng
(36+37 poeng) på de to
rundene. Under
premieutdelingen var det
en viss misnøye å spore
blant dem som spiller
etter de europeiske
handicapreglene. Et lite
stikk til asiatene var det
nok da den svenske
turneringslederen
avsluttet med å si:
"This concludes the
price giving seremoni of
the Volvo Asian
Masters."
En
strålende dag var slutt
etter premieutdelingen.
Veien tilbake til
Nordmarkas silkeføre var
lang. Men minnene om
Valederramas silkefairways
og silkegreener lever.
Tilbake
til første side
|
|
|
|
|
