|
Tilbake
til første side Debattsiden
Golfreiser
Illustrasjonsfoto
02.01 Et golfklubbstyres ansvar:
Mye kan gå feil – selve banen mest synlig
Styret i en golfklubb velges av medlemmene i klubben. Som regel er styrearbeid i
golfklubber ulønnet og basert på frivillighet. Da er det viktig at medlemmene i
styret er kompetente.
I oppbyggingen av en golfklubb og byggingen/ombyggingen av en bane er det uhyre
viktig at de som bestemmer også KAN en god del om golf. Det siste har i flere
klubber i Norge dessverre
ikke vært tilfellet i forbindelse med den boomen vi
opplevde for 10-20 år siden. Da gikk det ofte over stokk og stein med ivrige
golfentusiaster som hadde sterk vilje, men svake faglige kvalifikasjoner.
Kvalitetssikring
Kvalitetssikringen under byggingen av selve banen og oppbygging av klubbenes
organisasjon ble i mange tilfelle skadelidende. Det siste er det ganske lett å
rette på. Feil/dårlig design av baner er det imidlertid vanskeligere og mye dyrere å
rette på.
Med bedre kvalitetssikring og med mer golfkunnskapsrike folk ved roret både i
klubber og forbund i den viktige oppbyggingsfasen rundt årtusenskiftet hadde vi
i dag hatt både bedre baner og trolig bedre drevne klubber.
I etterpåklokskapens
lys.
Feil prognoser
Forbundets prognoser gikk ut på at antall golfspillere i Norge skulle være rundt
150.000 i år 2003. Det var den gangen de kalte medlemskap for medlemmer og
trodde at det var over 100.000 som SPILTE golf i Norge. Det reelle tallet for
dem som bruker banene minst et par ganger i måneden har neppe vært over 50.000
noen sinne.
Men mange baner ble bygd - alt for mange i forhold til behovet. Det har ført til
dårlig økonomi for en rekke anlegg.
Hovedproblemet har ligget i at det offentlig ikke har vært med på byggingen i
særlig grad slik de har vært med på i omtrent alle andre idretter. Når man med
sikkerhet vet at golf er noe av det mest helsebringende man kan drive med, er
dette et stort paradoks. Men politikere er politikere.
Flere av de banene som ble bygd, var preget av at de ansvarlige hadde for dårlig
greie på golf. Da ble resultatet deretter.
Det bør legges til at vi har fått sving på de fleste banene på det
organisatoriske området og selve driften fungerer bra rundt omkring. Selv om en
del mener at man kan drive golfbaner mer rasjonelt og til en lavere kostnad.
Det har vært til dels dårlig design og dårlig utført arbeid i oppbyggingsfasen
av ganske mange baner. Årsaken ligger i at banearkitektene, når slike har vært
brukt, ikke har gjort en god nok jobb. Nå skal det sies at det ikke er lett å
gjøre gull av gråstein – i dobbel forstand. Den tilgjengelige grunnen som har vært stilt til
rådighet for byggingen av golfbaner, har svært ofte vært langt fra den beste.
Banestell-håndverkere
Når først golfbanen ligger der, vellykket design eller ikke, kommer
vedlikeholdet inn i bildet.
Vedlikehold av en golfbane er ingen enkel sak. I
hvert fall ikke godt vedlikehold med gode overflater å spille på. Vi har gode og
ikke fullt så gode banesjefer som har ansvaret for at medlemmene får en god bane
å spille på. I første rekke greener, fairwayer og tee-steder.
Røff er røff.
Gjennom et langt liv har denne skribent sett mye rart. En sommer på Bogstad for
et 30-talls år siden var
det så varmt og tørt at de ikke kunne vanne! Greener og fairwayer ble knusktørre
og banen tilnærmet uspillbar.
"Gressrøttene vokser oppover!"
Jeg spurte om årsaken. Svaret var
at hvis vi vannet når sola stekte, ville greessrøttene vokse oppover mot sollyset. Når
man klippet greenene, ville man således klippe av tuppen av røttene slik at
gresset ville dødd!
Skal man følge samme teori om poteter, ville potetene trolig
vokse opp av bakken, og vi ville fått potetbusker på varme sommerdager med sterkt
sollys og kunstig vanning. Hvis da ikke min forståelse av nevnte teori er feil. Jeg
har aldri hørt om denne "røtter-vokse-oppover-teorien" – verken før eller siden.
Bogstad-banen var imidlertid
fullstendig uspillbar i en periode. Jeg trakk meg den gang fra en klubbturning
pga banens beskaffenhet. Jeg var scratch-spiller, og det ble lagt merke til. Vannestoppen ble kortvarig. Og røttene vokste nedover
igjen – selv med kunstig vanning. Utrolig (!?), men sant.
Vedlikehold krever godt håndverk. Det kreves omfattende faglig kompetanse i
tillegg til «grønne fingre» og kunnskaper om de lokale forholdene – spesielt i
Norge som har spesielle utfordringer med den strenge vinteren i store deler av
landet. Det er eksempelvis stor forskjell på klimaet i Stockholm og Oslo. Og det
er stor forskjell på greenkeepere - som i andre yrker.
Skjeberg
Skjeberg var en bane på det helt vanlige i mange år med tanke på vedlikehold og
banens tilstand. Så ble Stig Olof Englund ansatt.
Da fikk plutselig banen noen
av de beste greenene i landet – alle 18, hvis første del av setningen kunne misforstås.
Stig Olof Englund ble en håndfull år i Skjeberg før han fikk nye utfordringer på
Evje. Skjeberg er fortsatt bra etter at han sluttet. Det har opplagt sammenheng
med at den nåværende ansvarlige har gått i en god skole. Skjeberg får til mye bra
på sin bane med
begrensede ressurser.
Også på Evje har Stig Olof Englund gjort en misunnelsesverdig god jobb hvor
banen har vært i utmerket stand.
Stefan Schön
Stefan Schøn er et annet eksempel. Da Stefan Schön begynte på Haga vinteren
2005, var forholdene på banen svært dårlige. Banen ble utrolig mye bedre nesten
umiddelbart. Han og hans mannskap fikk mye skryt av banen blant annet under Europa Touren
for damer i august 2008. Han sluttet på Haga og begynte på Miklagard hvor de har hatt
sine utfordringer. Men Miklagard har vært i meget bra stand etter at Stefan Schön
begynte der for to år siden.
"Han har klart å snu dette i løpet av de årene han har vært her, og banen
fremstår nå frodigere og med bedre greener enn noen sinne. Haga takker Stefan
for den fantastiske innsatsen han har gjort for anlegget vårt, og vi ønsker ham
lykke til i hans nye jobb", skrev administrasjonen i Haga GK til sine medlemmer
da Stefan Schön sluttet senhøstes i 2010. Her er en artikkel om saken:
http://www.golfsiden.com/Stefanmiklagard021110.html
De to siste sesongene, etter at Stefan Schön sluttet på Haga, har banen blitt
dårligere og dårligere med påviselige, faglige, store feildisponeringer.
Styret har fått Bioforsk til å komme med en rapport som sier at mye var gjort
feil under byggingen av banen i sin tid. Det er historie. Et spørsmål som da dukker opp, er om
tilsvarende rapporter fra andre baner i Norge hadde fått noen bedre
konklusjoner? Golfsiden tror ikke det. Den dårlige banetilstanden på Haga de
siste par årene har ikke bare med grunnforholdene å gjøre.
Oslo GK
I Oslo GK har kvaliteten på banen variert mye opp gjennom de mange årene banen
har eksistert. Ja, klimaet og forutsetningene for tidlig åpning av banen og
drift av denne gjennom sesongen varierer fra år til år. Men det har vært
overraskende å se hva gode greenkeepere har fått til ut fra et dårlig
utgangspunkt – og omvendt.
Etter ombyggingen er Oslo GK blitt fantastisk når vi ser på kvaliteten på
greener, fairwayer og tee-steder. Her har en arbeidsom, lærevillig og etter
hvert meget erfaren head greenkeeper virkelig fått taket på både klimatiske og
andre utfordringer. Head greenkeeper John Riiber har lært seg sitt fag, er flink
til å søke råd når problemer oppstår og gjør en god jobb med de ansatte slik at
disse eksempelvis ikke kjører med tunge kjøretøyer der hvor bakken er bløt etter
tungt regnvær. Han har stort sett fått de ressurser som skal til for å gi medlemmer
og besøkende en fin bane å spille på.
Styrets ansvar
Tilbake til utgangspunktet for artikkelen. Hvem har ansvaret for at en bane har
dyktige banemedarbeidere? Jo, det er først og fremst styret, dernest daglig
leder og så head greenkeeper. Det viktigste er at greenkeeperen er dyktig og har
evne til å få sine medarbeidere til å gjøre det de skal. Han må ikke bare kunne
sitt fag, men han må ha gode lederegenskaper også. Men
han må få de nødvendige ressurser for å få til en god bane. En daglig leder må
passe på at det arbeidet som skal gjøres, blir gjort i henhold til oppsatte
planer.
Men det er styret som må ta grep for å få ting til å fungere som de skal. Det
viktigste i en golfklubb er at banen er i god stand, så får vi heller tåle at
vaflene eller lapskausen i restauranten ikke er av ypperste gourmet-kvalitet.
Vi må ikke gjøre greenkeeping til noe vanskeligere enn det det er. Vi må leve
med at alle greenkeepere ikke er like gode. Det er ikke alle som behersker alle
klimatiske og lokale forhold like godt.
En greenkeeper fra Skottland som eksempelvis er vant til å lage pot-bunkers, bør ikke gjøre
dette i Norge slik som ble gjort for noen år siden enkelte baner. De var
fullstendig malplasserte, men de er flotte i Skottland. Vi har flere eksempler på at presumptivt dyktige greenkeepere som
er kommet til Norge fra baner med annet klima, ikke har klart å omstille seg til
«norske» forhold - med dertil hørende middelmådige eller dårlige resultater på banekvaliteten.
Vi skal heller ikke glemme at en greenkeeper som ikke får de nødvendige
ressurser til rådighet, har små muligheter til å skape et god resultat på banen.
Ting henger sammen.
Men når ikke ting henger sammen, er det styrets ansvar å gjøre noe med det. Noen
ganger må drastiske tiltak settes i verk. I næringslivet må folk gå når de ikke
er dyktige nok og ikke produserer akseptable resultater. Slik bør det være
innen golf også.
Livet er brutalt noen ganger.
Slik er det bare. Det er slik verden kan bli bedre.
Og golfbanene......
PS:
Send artikkelen videre til de som du tror kan ha glede/nytte av å lese dem.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du
DEBATTSIDEN
Her diskuterer du golf
Si din mening!!
|
|
|
|
|
|