Historien:
USA har vunnet mest
USA dominerte mesteparten av de 50 første årene i Ryder Cup. I
1983 snudde det. Etter den gangen har det vært meget jevnt. Europa har virkelig blitt
bedre og laget har vunnet de to siste gangene. Colin Montgomerie, ankermannen på det
europeiske laget, fortalte meg på Bogstad i juli at han trodde Europa hadde en god
mulighet til å vinne i år også. Her følger en kort sammenfatning av hva som har skjedd
i hver av de 32 matchene som er blitt spilt siden 1927:
1927 Worcester Country Club, Massaxhusetts:
USA 9 ½, Great Britain 2 ½.
Det første året ga USA en overlegen seier. Kapteinen Walter Hagen ledet sine tropper
frem til overbevisende 9 ½ - 2 ½. Han vant senere på året sitt fjerde PGA Championship
på rad.
1929 Moortown, Leeds:
Great Britain 7, USA 5
Walter Hagen kom til England som den store stjernen i det amerikanske laget. Sjokket var
stort da han tapte 10/8 mot kapteinen George Duncan som førte sitt lag frem til en knepen
7-5 seier. Dette var Walter Hagens eneste tap på de ni matchne han spilte i Ryder Cup.
Spillere som Charles Whitcombe, Henry Cotton, Aubrey Boomer og Archie Compston var med på
å slå spillere som Gene Sarazen, Joe Turnesa, Jonny Farrell, Leo Diegel og Horton Smith.
1931 Scotio, Ohio:
USA 9, Great Britain 3
Walter Hagen kom sterkt tilbake etter det sure nederlaget to år før da han sammen med
Denny Shute slo George Duncan og A.G. Havers solide 10/9.
1933 Southport and Ainsdale, Southport:
Great Britain 6 ½, USA 5 ½
Denny Shute treputtet på den siste greenen i den siste matchen slik at Syd Easterbrook
vant og Great Britain med ham. Shute tapte begge sine matcher det året, men kom sterkt
tilbake og vant The Open på St. Andrews. Han var den tiende amerikaner på rad som vant
denne turneringen.
1935 Ridgewood, New Jersey:
USA 9, Great Britain 3
Nok en gang dominerte USA både foursomes og singler. Percy Allis var den eneste
engelskmannen som vant en single match. Han slo den gode Craig Wood. Det var den samme
Wood som i april det året tapte i playoff mot Gene Sarazen etter at sistnevnte senket en
firerspoon for en albatross på det 15. hullet i den siste runden. Dette er trolig verdens
mest berømte golfslag.
1937 Southport and Ainsdale, Southport:
USA 8, Great Britain 4
Dette var Walter Hagens sjette og siste match. Han var denne gangen non playing captain.
Samtidig var dette første gang at bortelaget vant. På grunn av krigen ble det ingen
Ryder Cup matcher på ti år.
1947 Portland, Oregon:
USA 11, Great Britain 1
Ben Hogan, Sam Snead, Jimmy Demaret, Byron Nelson og Lew Worsham var stjernene på det
laget som vant den mest overlegne seieren gjennom historien.
1949 Ganton, Scarborough:
USA 7, Great Britain 5
Dette var andre gang at engelskmennene vant foursome’ene - 3-1. Amerikanerne kom
sterkt tilbake og vant singlene 6-2. Ben Hogan var non-playing captin selv om han nesten
ble drept i en bilulykke i februar. Året etter overrasket han alle med å vinne US Open.
1951 Pinehurst, North Carolina:
USA 9 ½ , Great Britain 2 1/2
Amerikanerne vant sin femte seier på rad. Jimmy Demaret utmerket seg med å vinne sine
matcher og ble stående i historiebøkene med seks seire og ingen tapte eller halverte
matcher.
1953 Wentworth, Verginia Water:
USA 6 ½, Great Britain 5 1/2
En jevn match hvor engelskmennene ikke klarte å ta igjen amerikanernes forsprang etter
foursome’ene selv om de vant singlene 4 ½ mot 3 ½.
1955 Thunderbird Golf & Country Club, California:
USA 8, Great Britain 4
John Jacobs vant sine to matcher i sin eneste deltagelse i Ryder Cup. Han slo Cary
Middlecoff i single. Middlecoff hadde tre måneder tidligere tapt finalen i PGA
mesterskapet.
1957 Lindrick Club, Sheffield:
Great Britain 7 ½, USA 4 ½
Engelskmennene hadde tapt syv ganger over de siste 24 årene før de vant. Kaptein var Dai
Rees. I singlene var de engelske overlegne med seks seire, en delt og en tapt match.
1959 Eldorado Country Club, California :
USA 8 ½ , Great Britain 3 ½
Det engelske laget crashet nesten på turen fra Los Angeles og inn til Palm Springs i et
forferdelig uvær. Eric Brown vant sin fjerde single seier i sin fjerde på fire forsøk
– en rekord i Ryder Cup sammenheng.
1961 Royal Lytham & St. Annes:
USA 14 ½ , Great Britain 9 ½
Ryder Cup ble utvidet slik at det nå var åtte foursome’er og 16 singler. Arnold
Palmer og Billy Casper spilte sine første matcher i rekken av mange.
1963 East Lake Country Club, Georgia:
USA 23, Great Britain 9
Nok en gang ble programmet endret. Det ble lagt til en tredje dag med fourball best ball.
Arnold Palmer var kaptein. Billy Casper viste meget godt spill ved å vinne sine matcher
bortsett fra en delt single mot Neil Coles.
1965 Royal Birdale, Southport:
USA 19 ½, Great Britain 12 ½
USA ledet bare 9-7 foran singlene. Peter Allis var meget god hele veien og slo Billy
Casper og Ken Venturi (US Open vinner i 1964) i singlene. Dette var imidlertid ikke nok
til å nekte USA nok en seier.
1967 Champions Golf Club, Texas:
USA 23 ½, Great Britain 8 ½
Arnold Palmer og Gardner Dickinson vant fem poeng hver. Det amerikanske laget dominerte
fullstendig i fourball matchene og van disse 7 ½ mot ½.
1969 Royal Birkdale Golf Club, Southport:
USA 16, Great Britain 16
Dette var den jevneste matchen i historien. Hele 17 av de 32 matchene gikk til det siste
hullet. I sin første opptreden i Ryder Cup ga Jack Nicklaus den siste putten til Tony
Jacklin i den siste matchen på den siste dagen slik at Ryder Cup for første endte
uavgjort.
1971 Old Warson Coutry Club, St. Louis, Missouri
USA 18 ½, Great Britain 13 ½
Jack Nicklaus vant fem av seks matcher blant annet en fourball sammen med Arnold Palmer
som endte 1 opp.
1973 Muirfield, Skottland:
USA 19, Great Britain/Ireland 13
For første gang gikk Ryder Cup matchene i Skottland. Jack Nicklaus og Lee Trivino, som
begge tidligere hadde vunnet The Open nettopp på Muirfield, ledet an. De sto for 8 ½
poeng av amerikanernes 19 poeng.
1975 Laurel Valley Golf Club, Pennsylvania:
USA 21, Great Britain/Ireland 11
Denne matchen huskes godt fordi Brian Barnes slo Jack Nicklaus i to matcher. Amerikanerne
ledet imidlertid 12 ½ mot 3 ½ før singlene den siste dagen.
1977 Royal Lytham & St. Annes:
USA 12 ½, Great Britain/Ireland 7 ½
Igjen ble formatet på turneringen endret. Nå spilte man om 20 poeng. Selv om GB&I
klarte å dele singlene, vant USA lett. Det var her Nick Faldo begynte sin Ryder Cup
karriere som den yngste spiller på det britiske laget gjennom tidene. Han vant alle sine
tre matcher.
1979 The Greenbrier, White Sulfur Springs, West Virginia:
USA 17, Europa 11
Nå kom det europeiske kontinentet med for første gang og formatet ble endret igjen.
Larry Nelson vant alle sine fem matcher – fire av dem over debutanten Seve
Ballesteros.
1981 Walton Heath Golf Club:
USA 18 ½, Europa 9 ½
Larry Nelson fortsatte der han slapp i forrige match og vant sine fire matcher. Europa
ledet etter første dag, men amerikanerne vant den andre dagen med solide 7 mot 1 og
overtok kontrollen.
1983 PGA National Golf Club, Palm Beach, Florida:
USA 14 ½, Europa 13 ½
En meget spennende match hvor Europa ledet med ett poeng etter første dag. Etter to dager
var det helt likt 8-8. Det var det også etter de ti første matchene søndag. Lanny
Wadkins slo en god wedge fra 55 m på det siste hullet og fikk en birdie for å dele med
Jose Maria Cañizares. Den siste matchen ble avgjørende: Tom Watson mot Bernard
Gallacher. Watsons bogey på det 17. hullet var nok til å vinne.
1985 The Belfry, Brabazon Course, Sutton Coldfield:
Europa 16 ½, USA 11 ½
Manuel Piñeros 4 poeng og Seve Ballesteros’ 3 ½ var viktig for Europas
overbevisende seier på The Belfry. Kapteinen Tony Jacklin leder sitt lag til den første
seieren på 28 år. Dai Rees var den forrige kapteinen som fikk oppleve en europeisk
seier.
1987 Muirfield Village Golf Club, Dublin, Ohio:
Europa 15, USA 13
For første gang vant Europa på amerikansk jord. Den avgjørende seieren
kom med irske Eamon Darcys 1 opp over Ben Crenshaw som har vunnet US Masters to ganger.
José Maria Olazábal, som var en av kapteinens spesielt utvalgte på laget, spilte sammen
med landsmannen Seve Ballesteros. De vant sine tre første matcher og var med dette med
på å åpne en solid ledelse foran singlene. Disse vant USA, men Europa vant Ryder Cup.
1989 The Belfry, Brabazon Course, Sutton Coldfield:
Europa 14, USA 14
Europa beholdt troféet etter resultatet 14-14. Ballesteros/Olazábal kapret 3 ½ poeng.
Olazábal vant også sin single match – 1 opp over Payne Stewart – og ble dermed
ubeseiret i Ryder Cup det året.
1991 The Ocean Course, Kiawah Island:
USA 14 ½, Europa 13 ½
USA vant knepent i en jevn match hvor Bernhard Langer delte sin match på det siste hullet
mot Hale Irwin etter å ha bommet på en kort putt. Igjen spilte kombinasjonen
Ballesteros/Olazábal bra og skaffet Europa 3 ½ poeng på fire matcher. "Hele
verden" var vitne til den spennende avslutningen på en omdiskuterte Pete Dye-banen
på Kiawah Island.
1993 The Belfry, Brabazon Course, Sutton Coldfield:
USA 15, Europa 13
Europa ledet 4 ½ - 3 ½ etter første dag. Andre dag endte uavgjort. USA var best sise
dag. Raymond Floyd, den eldste deltager i Ryder Cup historien, spilte godt for USA, mens
Ian Woosnam skaffet Europa 4 ½ poeng etter å ha delt sin match med Fred Couples.
1995 Oak Hill Country Club, Rochester:
Europa 14 ½, USA 13 ½
USA tok ledelsen de to første dagene med en velspillende Corey Pavin i spissen.
Han chippet i hullet på det 18. på lørdagen slik at USA ledet 9-7 før singlene. Europa
vant imidlertid singelen meget overraskende 7 ½ - 4 ½ og dermed pokalen.
1997 Valderrama, Spania:
Europa 14 ½, USA 13 1/2
Et regnfylt Costa del Sol tok i mot et stjernespellet amerikansk lag. Stjernene
sluknet en etter en, og Europa vant den spennende matchen med knapp margin. Bernhard
Langer fikk en slags revansje for sin skjebnessvangre putt i 1991. Tiger Woods debuterte i
Ryder Cup sammenheng.