Illustrasjonsfoto

30.03 Pass på gresset:
Stengte baner, men gresset må vedlikeholdes 
Det er vår. Baner er stengt. Men de må stelles.

Det går ikke mange dager i golfsesongen før en golfbane er tilnærmet uspillbar hvis den ikke blir stelt og klippet.

NGF har kommet mede følgende melding:

Det er viktig at anleggsverdiene tas vare på, også i koronatider!
Vedlagte artikkel er skrevet av seniorforsker Trygve Aamlid og forsker Karin Juul Hesselsøe. Begge jobber i «Gressgruppa» i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og holder til på Landvik ved Grimstad. NIBIO er verdensledende på enkelte områder når det gjelder forskning på gress på golfbaner. Trygve sitter også i styret i den felles Skandinaviske forskningsstiftelsen STERF som er etablert i et samarbeid mellom golfforbundene i Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

Her er artikkelen:

Stengte golfbaner på grunn av Corona: Hva med gresset?

Av Karin Juul Hesselsøe og Trygve S. Aamlid, NIBIO Turfgrass Research Group

Som følge av myndighetenes forbud mot organisert idrettsaktivitet kommer norske golfbaner til å holde stengt inntil videre. Mange baner ville uansett ikke ha åpnet så tidlig; andre går glipp av betydelige greenfee-inntekter i et år med lite vinterskader. Med stengte baner og reduserte inntekter følger også spørsmålet om permittering av greenkeepere og manglende vedlikehold. Fra et faglig synspunkt vil vi sterkt advare mot dette: Ingen må tro at man kan oppnå samme
banekvalitet seinere i sesongen dersom man unnlater å gjødsle, vanne og klippe gresset i den kritiske fasen om våren!

Her på Sørlandet har vi per 27. mars hatt over en uke med sol, tørt vær og kjølige netter. Jordtemperaturen i greenene nærmer seg 6 °C, som per definisjon er grensen for vekststart.

Spesielt i sandbaserte greener er gjødselreservene minimale etter en mild vinter med lite tele og mye nedbør med utvasking av næringsstoffer. I denne situasjonen trenger gresset hyppig og kontrollert gjødsling for å danne nye blader og komme i gang med den livsviktige fotosyntesen! Samtidig er det overhengende fare for at kombinasjonen av kraftig vårsol, nattefrost og mye vind skal tørke ut gresset.

Tidlig oppstart og kontroll av vanningsanlegget
er avgjørende for å unngå slike problemer.

For mange greenkeepere er våren også en viktig
tid for å tilføre vætemidler som forebygger tørkeflekker og hindrer misvekst seinere i
sesongen.

Enhver greenkeeper vet at det er nødvendig å klippe gresset regelmessig for å oppnå god spillekvalitet, og en viktig huskeregel er at en aldri skal klippe bort mer enn en tredjedel av bladene for å unngå å stresse gresset. Om nødvendig vedlikehold ikke blir utført, vil gresset vokse, og det vil bli et skippertak med nedklipping når han/hun kommer tilbake om uker eller i verste fall måneder. Konsekvensen av slik mangel på skjøtsel vil bli bleike greener med nedsatt skuddtetthet, slitasjeansetoleranse og puttekvalitet resten av vekstsesongen. At greener har større skuddtetthet enn vanlige gressplener skyldes jo nettopp at de klippes så ofte at lyset kommer ned til bakkenivå og stimulerer skuddanningen.

I det store og hele har vinteren 2019-20 medført lite vinterskader, men lokalt vil det også i år være baner som sliter med is- eller soppskader og forsinka vekststart på bestemte greener, teesteder eller fairwayer. Våren er tida for reparasjon av skadene, noe som krever intens oppfølging med resåing, duklegging, vanning og gjødsling.

For to år siden jobbet mange norske greenkeepere utallige timer overtid i 6-8 uker for å kunne åpne banene etter en av de verste isvintrene i manns minne. I år er utgangpunktet bedre, og det ville være synd om de samme greenkeeperne ikke få anledning til presentere sine baner i god stand når Coronarestriksjonene lempes og norske golfere igjen kan gå til første tee.

Som å pisse i buksa!
Vår konklusjon er at manglende vedlikehold av banene er som pisse i buksa: Man kan kanskje spare noe kroner i øyeblikket, men på sikt kan konsekvensene bli store og negative i form av dårligere banekvalitet, færre medlemmer og redusert greenfee.