27.03 NGF ønsker å investere 15 millioner:
Klarer NGF å drive butikk? Forsvinner egenkapitalen?
Er dette i strid med egen Virksomhetsplan? (29.03: Redigert på punktet om Norsk Golf og nettsatsingen)
Norges Golfforbund (NGF) har sagt opp leieforholdet på Ullevål Stadion og skal ut innen nyttår. NGF har store og dyre planer. Blir hastverksplanene et banesår?

Torsdag 30. mars skal det holdes ekstraordinært ting for å avgjøre om NGF skal flytte til lokaler i Snøbyen på Lørenskog der NGF kan kombinere kontor- og lagerlokaler med et innendørs nasjonalt kompetansesenter for golf bestående av undervisningsfasiliteter, simulatorer og innendørs trenings- og nærspillsområde.

Her skal det investeres 15 millioner kroner. Senteret er prosjektert til å inneholde:
- Undervisningsfasiliteter
- Nærspillsområde for slag opp til 30 meter (ca 600 kvm)
- 18 Trackman-simulatorer og annet testutstyr (Swing Catalyst, 3D-analyse etc.)
- Range for testing og utvikling
- Kontorlokaler til NGFs administrasjon
- Lager for blant annet turneringsutstyr

Neppe en god løsning
Intensjonene er bra, men løsningen synes dårlig for Golfsiden, og mange andre. Hvorfor det?

Det er flere grunner
I Norge er det nå langt over 100 steder du kan spille innendørs om vinteren. De fleste stedene er ikke økonomisk levedyktige. Vestfold har et dusin innemuligheter. I Viken-fylkene er det over 30 steder hvor du kan spille på til sammen nesten 140 simulatorer. I Oslo er det opp mot 10 steder med nesten 40 simulatorer. I resten av landet kryr det av (ulønnsomme) innendørs golfanlegg.

Med NGFs planlagte 18 nye simulatorer i Snøbyen får vi enda mer overkapasitet.

Det er ganske høye leiekostnader. Et budsjett på opp mot 9 millioner kroner blir vanskelig å fylle opp med inntekter.

Hovedinntekten vil trolig basere seg på menn i 50 årsalderen i simulatormodus. Problemet er imidlertid at svært mange av disse allerede har gode simulatortilbud. Erfaringen viser at disse ikke gidder å trene nærspill. Med et stort golfanlegg i Snøbyen vil alle simulatorsentrene i nærheten få enda større problemer med å fylle opp sine anlegg og i verste fall gå konkurs.

Ikke lett å tjene penger
Det er ikke lett å tjene penger på et innesenter.
(Redigert 29.03: setningen om Norsk Golf og nettsatsingen er tatt ut. Opplysnigen om at AS'et er gått inn i NGFs regnskap fremkommer først i regnskapet for 2022 som ikke er offentlig ennå)
Omsetningen i NGF var i 2021 på 73 millioner kroner. NGF har ikke forretningsmessig insitament i samme grad som private aktører har. I realiteten er det ingen økonomisk risiko for de ansatte og eieren NGF. Eventuelle tap blir ganske enkelt skjøvet over på klubbene i form av økte avgifter.

For å bli god i golf trenger vi nærspillsområder. Dessverre er det ikke mulig å tjene penger på slike store, innendørs nærspillsområder. Folk er ikke villige til å betale for slike har det vist seg.

Klubbene som ligger i nærheten av Snøbyen er positive til planene. Selvfølgelig. De vil jo få et gedigent senter i nærheten uten å ta økonomisk risiko. Mange klubber litt lenger unna og klubber rundt om i landet er imidlertid mer skeptiske.

Et viktig spørsmål:
Har NGF kompetanse til å drive et kommersielt innendørssenter?

Jon Karlsen er meget skeptisk
Jon Karlsen, som arbeider for det svenske golfforbundet og en rekke gode spillere ute på tourene, uttrykker sin skepsis i et velbegrunnet debattinnlegg på NGFs eget nettsted. Han har selv vært engasjert i NGF.

Han hevder i sitt debattinnlegg på NGFs nettsider at senteret i Snøbyen ikke løser det reelle behovet for mangel på gode steder for putting og chipping.

Han har selv sett på mulighetene i Snøbyen og kommet fram til at budsjettene som NGF opererer med vil gi en budsjettsprekk på omtrent 2–2,5 millioner bare på investering på nærspillsområdet!

Hva med resten av anlegget? Han mener at simulatorene har et inntektsbudsjett som ligger et par millioner kroner for høyt. Hva med lønninger og dyr strøm? Simulatorinntektene er trolig sterkt overvurdert, basert på hvilke inntekter de har i andre, store simulatoranlegg.

Jon Karlsens konklusjon: «Oppsummert tror jeg det er en betydelig risiko for budsjettsprekk både på investering og drift, noe som i praksis vil føre til at Golf-Norge årlig må subsidiere underskuddet på Snøbyen-senteret.»

Karlsens løsning
Jon Karsen er ikke bare kritisk i sin kommentar. Har en god løsning på utfordringen med å lage gode nærspillsområder. Han ønsker seg flere, mindre sentre rundt om i landet.

Han skriver: «Hvis NGF årlig setter av eksempelvis én million kroner i en tilskuddsordning på 8-10 slike regionale sentre eller utvidelser av eksisterende sentre, så vil en stor andel av norske spillere få bra tilgang til vintertrening. Som motytelse kan NGF benytte sentrene til kurs, møte og samlingsaktiviteter.»

Tennisforbundet
Tennisforbundet har et riksanlegg. Dette eies av tre klubber. Tennisforbundet eier 10%. Kanskje noe tilsvarende kunne vært en god løsning for NGF?

Egenkapitalen på 24 millioner kroner i fare?
Vi har opp gjennom årene sett noen særforbund som har hatt økonomiske utfordringer. NGF hadde 24 millioner kroner i egenkapital i 2021. Disse kan bli borte i løpet av få år hvis underskuddene blir som Golfsiden antar. Men NGF har rundt 130.000 medlemskap å dytte regningen over på. Tilsvarende økonomisk sikkerhetsnett har ikke andre særforbund. Ved årskiftet var det 30 millioner kroner på konto i NGF.

Dårlig forarbeid, dårlig tid
NGF har dårlig tid. Men disse omfattende planene er etter manges mening også dårlig forberedt.

Golfsiden har vært i kontakt med flere store klubber som er svært skeptiske til både prosessen og de planene som foreligger.

Kanskje man kan gå inn for leie nye kontorer i første omgang og så utsette beslutningen om det store golfanlegget til Tinget til høsten? Da får alle bedre tid til å gjøre en grundigere vurdering.

I strid med Virksomhetsplanen?
NGF har vedtatt en Virksomhetsplan som rettledning for sitt arbeid. I Virksomhetsplanen i NGF heter det blant annet:

NGF skal styrke talent- og toppidrettsarbeidet gjennom å:
– etablere regional talentutvikling i samarbeid med klubbene, videregående skoler og Olympiatoppen.

Dette betyr at talentutviklingen skal foregå så nær klubbene som mulig, REGIONALT. Nå blir det sentralisering i stedet i Snøbyen på Lørenskog.

Dette ser ut til å stride mot NGFs egen Virksomhetsplan.

Mange andre land satser på regionale løsninger. Danmark forsøkte seg en tid med sentral satsing. Det førte til at talentutviklingen i klubbene forvitret. Nå er Danmark tilbake på regional satsing. Slik som Sverige.

Kreves 2/3 flertall?
I NGFs lover er det paragraf 19 som handler om ekstraordinært Golfting. I paragraf 20 heter det:

§ 20 Disposisjoner av vesentlig betydning, ekstraordinær karakter eller betydelig omfang.
Disposisjoner av vesentlig betydning, ekstraordinær karakter, eller betydelig omfang i forhold til golfforbundets størrelse eller virksomhet må vedtas på tinget. Slike disposisjoner må fattes med 2/3 flertall, dersom 1/3 av de stemmeberettigete krever det.

Bruk av 15 millioner kroner til å bygge et golfanlegg må vel anses som «vesentlig betydning». Dermed må det kreves 2/3 flertall ved avstemningen 30. mars. Det blir vanskeligere å få flertall da.

Nedstemt?
Hvis de stemmeberettige styremedlemmene i klubbene har økonomisk gangsyn og et ønske om å følge NGFs egen virksomhetsplan, bør planene om å bygge et nasjonalt kompetansesenter i Snøbyen på Lørenskog bli nedstemt.

Da må NGF finne andre lokaler og satse på å etablere regional talentutvikling i samarbeid med klubbene, slik som NGFs virksomhetsplan krever.
NGF har mange lojale småklubber som sikkert kommer til å stemme for forslaget fra styret. Men det arbeides i noen klubber mot forslaget.

Etter Golfsidens «lille spørrerunde» kan det se ut til at det vil bli en frisk debatt på det ekstraordinære tinget 30. mars.

Her blir det en del tapere uansett utfall. Hvis det blir et knapt flertall den ene eller den andre veien, blir vi sittende igjen med mange misfornøyde.

Kan det være lurt å bli enige om å utsette beslutningen til saken blir grundigere vurdert? Da slipper vi kanskje å få trumfet gjennom et forslag som synes å være preget av lite grundig forberedelse, hastverk og manglende økonomisk gangsyn.

Intensjonene til NGF er veldig gode, men økonomisk står disse planene i fare for å bli en stor økonimisk hodepine.