|
|
Tilbake
til første side Debattsiden
Golfreiser
Marita Engzelius tenkte neppe på LPGA Touren da
hun holdt sin takketale etter sin seier i Tuttas turnering i 2004. Tutta til
vestre og golfpresident Christian Anker-Rasch til høyre
07.12 Rapport fra Maritas caddy - dag 4:
Her er detaljene fra Maritas fjerde runde i kvalet til LPGA Touren
Haakon Engzelius går caddy for sin søster Marita denne
uken i kvalet til LPGA Touren i Florida. Det ble ingen god dag lørdag.
Han skriver her om den:
Dag 4:
Dagen starter bedre enn gårsdagen med birdiesjanser på to første, men begge
stopper 30 cm kort i linjen. Dessverre går utslaget på hull 12, det tredje for
dagen, i vannet og bogey på blokka.
Hull 13 – to putt fra 3 meter for par.
Hull 15 – Utslaget går i fairwaybunker, ruller opp i gresset men snur og
ruller tilbake ned i bunkeren og legger seg trasig til like under kanten. Greit
ut med 56 grader, men dagens andre bogey noteres.
Spillet første ni er egentlig ganske greit – men med en stor og en liten miss og
en putter som kun produserer tap-ins uten at noe detter i koppen runder vi på
+2. Følelsen av at dette blir en dag som «nesten er bra» kommer krypende. Vi
antar at +2 totalt vil klare cuten, kanskje +3 eller +4. Vi ligger altså 2-4
slag bak skjemaet og må begynne å produsere fugler snart.
Hull 1 – Litt kort utslag, men når inn til forkant på greenen med en
hybrid. Treputter for bogey. Dette var ikke planen.
Hull 2 – Utslaget i fairwaybunker. 8 jernet ut går kort av greenen og
Marita klarer ikke up’n down. Vi er nå 4-6 slag bak skjemaet, og nå kan kun en
skikkelig sluttspurt redde situasjonen.
Hull 3 – spillet tar seg opp og herifra og inn fungerer både driver og
ikke minst jernslagene. Marita klare birdesjanser på hull 3-4-5-6-8. Alle på
distanser mellom 2 og 5 meter. Kun birdien på hull 4 går i. Selv ikke en 25
meters eaglechip på hull 5 gir birdie.
Dagen fortsetter å fortone seg som dagen det nesten gikk bra.
Hull 18 – Kanskje kan en eagle redde cuten? Det er tvilsomt, men det kan
jo tenkes mange går høyt i dag – Håpet henger i en syltynn tråd. Marita går
all-in velger en hårete linje og moser til med driveren. Igjen går det bare
nesten og det ender med dropp og derfra er det bare å spille pent inn til bogey.
Det virker nesten utrolig at det går an å spille + 4 i dag med såpass bra golf,
men bare +5 i går da ingenting lot til å fungere.
Oppsummering:
Årets runder kan golfmessig kort beskrives som bra-veldig bra-elendig-nesten
bra.
Dette kunne fort endt annerledes, men slik det artet seg, var det ingenting å si
på resultatet.
Klart uvant å se Marita rådvill og frustrert på tredjerunden, og uvant å ikke
klare cuten.
Utfallet av Q-school 2013 gir spill på neste års Symetra Tour. Noe som før
Q-school nok var det mest sannsynlige utfallet sett året 2013 under ett. Det er
klart skuffende å ikke klare cuten og også skuffende og ikke klare topp 45. Men
det er det bare å riste av seg.
Marita er nå endelig godt etablert i Florida i leid leilighet ved og medlemskap
på Bay Hill banen. Med 365 dager i året med golfvær og perfekte
treningsfasiliteter, samt kun én tour å fokusere på, er det bare å glede seg til
neste år.
Målet er allerede satt: Topp 10 etter endt sesong på Symetra Tour 2014.
Takk til alle hjemme som har fulgt med og for støtten fra sponsorer, Oslo
Golfklubb, Toppgolf og NGF.
Nå blir det godt med juleferie.
Her er kvalifiseringssiden - les mer
07.12 Rapport fra Maritas caddy - dag 3:
Her er detaljene fra Maritas tredje runde i kvalet til LPGA Touren
Haakon Engzelius går caddy for sin søster Marita denne
uken i kvalet til LPGA Touren i Florida. Det ble en tung dag fredag.
Han skriver her om hvordan den tredje runden artet seg:
Dag 3:
Opp 0645. Stemningen fra i går er god og vi gleder oss til en god runde på Hills.
Vindstille og fint på oppvarmingen, som går bedre enn på dag 1 & 2 og alt føles
meget bra.
Hull 1: Bra utslag og innspill. 2 meter for kort putt og koppsnurr på 2.
putten.
Dagen starter uventet med en bogey.
Hull 2: Nytt bra hull men birdieputten stryker like utenfor fra 3 meter.
Hull 3: Utslaget hookes venstre og kun en super chip redder par.
Hull 4: 90 graders dogleg høyre. Driven pushes høyre og blir liggende bak
et tre uten innsyn på pinnen, endelig et ok jernslag som lander på den så vidt
synlige delen av green, men ruller 2 meter av – ny up’n down for par.
Formiddagsvinden tar seg opp og det begynner å påvirke spillet.
Hull 5: Trøbbel igjen – Marita er tydelig frustrert og det er slitsomt å
måtte jobbe så hardt for nok en ny reddet par. Marita forsøker å roe ned tempoet
i baksvingen, men det har ingen synlig effekt.
Hull 6: Langt par 4 hull i motvind. Usikkerheten rundt hva som ikke
fungerer i svingen ser ut til nå også å affektere driveren. Utslaget går i
vannet og tredjelaget må tas fra droppsonen 300 yards fra green. En shakey
hybrid klarerer vannhinderet med knapp margin og nytt jernslag misser greenen.
Nærspillet redder en dobbeltbogey.
Krise
Dette fungerer ikke. Marita er kun 3 over og det er 12 hull igjen. Det er plenty
av tid og hull og gjøre det på, men uten sving så føles det mer som om det er 12
hull igjen å dumme seg ut på. Dette er ikke mindre enn krise.
Hull 7: Blir stående og vente lenge på at flighten foran skal gjøre seg
ferdige. Vinden er nå betydelig og vi må opp to køller fra innspillet. Utslaget
drar ut venstre og til tross for to køller mer går slaget kort i bunker på
venstre side. Bunkerslaget blir litt for langt og Marita to-putter greit for
bogey.
Hull 8: Skjevt utslag og enda skjevere innspill – til alt overmål
spretter ballen bortover betongveien til venstre for greenen og unngår bare så
vidt en liten elv 30 meter bak greenen.
Fysisk kvalm og dårlig
Tydelig at godt spill og flaks henger like godt sammen som dårlig spill og
uflaks.
Dette ser ikke ut til å ha noen ende. Marita melder at hun føler seg fysisk
kvalm og dårlig – dette er nok et resultat av ren frustrasjon.
Caddy’en er nå bekymret og i ukjent farevann. Ikke kan jeg hjelpe henne teknisk
og alle triks for å snu dette mentalt føles oppbrukt etter 6 mentalt krevende
hull på rad.
Marita fridropper ut av betonggrøften langs veien og så ut av hatten trekker
Marita frem et 30 meters flop shot som settes opp til 30cm. Tap-in for par,
reddet av nærspillet nok en gang.
Hull 9: Nydelig utspill, innspill og 2 meters putt for dagens første
birdie.
Kan dette være vendepunktet? Vi bestemmer oss for å knuse på de siste 9.
Så kom dommeren
Hull 10: Møter en dommer på tee som mener vi spiller for sakte og som gir
en offisiell advarsel. Dette føles helt urimelig etter å ha ventet på flighten
foran til og med hull 8. Den lille luken foran oss kunne umulig være større enn
at vi hadde tatt den inn med normalt tempo til par 3 hullet på 12.
Uansett startes stoppeklokken og setter preg på flighten da begge de andre
tidligere i år hadde fått straffeslag for tregt spill. De ble tydelig stresset
og dommeren følger oss tett de neste 4 hullene. At vi ikke hadde sett flighten
bak oss siden hull 3 teller visst ikke. De hadde sannsynligvis (forhåpentligvis)
egen dommer hengende over seg.
McChrystal stresser og får dagens første bogey. Marita får en trygg par.
Hull 11: Bra utspill i sterk motvind som dessverre legger seg halvmeteren
ut i lett rough. Flagget står helt i bakkant. Et godt innspill med 7-wood når
ikke frem til greenen engang.
Chip og dobbeltputt etter nok en koppsnurr. Dette er virkelig dagen der
ingenting kommer gratis. Ny bogey.
Hull 12: Fortsatt stress med dommeren hengende tett på og verst går nok
dette utover blide og hyggelige Joanna Klatten. Etter strålende spill første ni
med -3 der hun lett kunne vært lavere, mister hun fokus. Stemningen i flighten
synker enda et hakk og hun får ufortjent nok 4 bogeys på rad. Marita misser så
vidt greenen og har dagens eneste dårlige chip og to-putter for bogey.
Hull 13: Marita bestemmer seg for å heller øke tempoet i svingen.
Vi vender også nesen mot klubbhuset og får nå medvind på de neste hullene.
Det virker som om svingendringene hjelper. Missene blir mindre og en trygg par
kan noteres i boka.
Hull 14: Nå har spillet løsnet litt igjen. Legger opp med 5-jern og
setter opp en fin 3 meters birdieputt som dessverre stryker kanten og ender med
par.
Spillet er ikke like mørkt i alle fall.
Hull 15: Pin high, men venstre av green. Chip’n putt for par.
Hull 16: Nydelig spill. Lander i en skikkelig divot, men setter opp 110
meters innspillet for en enkel birdie.
Hull 17: Nok et bra hull. Trygg to-putt for par. Vinder stilner og det
blir enklere forhold. Selv om de som gikk ut tidlig slapp litt billigere unna,
fikk nok alle tøffere forhold i dag.
Hull 18: Dagens beste utspill. Pent innspill som stopper 10 meter fra
hullet.
«When it rains, it pours» heter det visst og da var det utgjort at dagen måtte
ende slik den startet med en unødvendig treputt for bogey.
Oppsummering:
En vanskelig dag for å si det mildt. Hills-banen i vind er vanskelig nok. Men
uten sving så ble det et lite mareritt. Mentalt sliten etter runden, men Marita
går rett på rangen og trener til den stenger kl 1700. Dette er et realt maraton.
Ny banerekord på Jones banen i dag med -11 for dagen. Det er helt rått, men
viser at det er mulig å gå lavt på denne banen.
Om Marita finner igjen svingen i morgen er det fullt mulig å gå en ny runde på
60-tallet. I så fall kan vi komme i posisjon til en sluttspurt på søndag.
Hvis ikke vil topp-45 gi kategori 17 på LPGA og dermed direkte plass på Q-school
steg III neste år.
Fulle rettigheter på Symerta Tour blir det uansett.
Nå bærer det ut for å få i oss litt velfortjent mat og så får morgendagen bringe
det den vil.
Innsatsen skal det i alle fall ikke stå på.
Her er kvalifiseringssiden - les mer
06.12 Rapport fra Maritas caddy - dag 2:
Her er detaljene fra Maritas andre runde i kvalet til LPGA Touren
Haakon Engzelius går caddy for sin søster Marita denne
uken i kvalet til LPGA Touren i Florida.
Han skriver her om hvordan den andre runden artet seg:
Dag 2:
Opp 0520. Havregrøt og yoghurt med bær, nøtter og rugblanding til frokost.
Oppvarmingen starter i lyset fra lyskastere, men ikke lenge etter titter solen
opp over horisonten og varmer opp de mest optimistiske iført kun shorts og
kortermet. Undertegnede hadde også feilberegnet hvor kaldt det kan være en
duggfrisk morgen i Florida. Men ettersom jeg har blitt for gammel til å måtte se
kul ut, fikk jeg heller tåle uvant mye oppmerksomhet fra et par av de andre
mannlige caddiene der jeg sto iført Maritas åletrange lyselilla Team-Norway
jakke og en på kanten fargesprakende Pumabukse :)
Startet på nr 10
I dag slo vi ut først av alle på hull 10 kl 0800 på Jones banen. Spillet går
radig i dag uten folk foran, og det er lett å holde fokus og flyt når runden går
unna på 4 timer og 20 minutter. Dagen starter strålende med birdier på hull 10
og 12, og en koppsnurr på hull 13 kunne fort ha gitt en fantomåpning. Trygge par
på 14. og 15.
Hull 16 holder på å gå skikkelig galt. Utslaget kicker hardt venstre og ruller
ut i et sidevannshinder. Droppen blir liggende vanskelig og 3. slaget går i
bunkeren til venstre foran greenen med 30 meter igjen til pinnen. Bunkerslaget
blir 7 meter for langt og ligger av greenen i bakkant. Det lukter dobbeltbogey.
Men med dagens beste putt redder Marita dagens eneste bogey på strålende vis!
Hull 18 spilles med motvind i dag, og vi velger å legge opp kort av
greenbunkerene. Pen pitch’n putt fra 60 meter for dagens 3. birdie.
Siste 9
Hull 1 (dagens tiende) - dagens andre koppsnurr på birdieputt fra 15 meter.
Putteren er HOT og absolutt alt under 4 meter detter i koppen i dag. Langputtene
er også tett på og som i går er det mange trygge tap-ins for par.
Kendra Little fortsetter og banke drivene langt opp i fairway. På det lengste
var hun vel 60 meter lenger enn Marita som hilser hjem til Markus med beskjed om
at her hadde han endelig fått bank av en jente fra Tee ;)
Marita anslår at Little driver "omtrent som Knut Børsheim" og sender med det et
stort komplement til Bergen!
Hull 5 - Går for greenen på andreslaget. Får dages eneste eaglechip fra 25
meter. 30 cm venstre for hullet og dagens enkleste birdie noteres i boka.
Hull 8 – Trøbbel fra tee. Utslaget pulles venstre og spretter ut i et
sidevannhinder.
Gleden var stor når ballen finnes liggende spillbar i hinderet. Og enda større
når et fantastisk femmerjern lander på greenen og sikrer dagens andre klare
stang inn.
En god dag på jobben med god golf, god mental fokus og -3 på blokka.
Andre og siste runde på Hills i morgen. En god runde der blir viktig!
Fra tidligere:
05.12 Rapport fra Maritas caddy - innledningen:
Kvalifiseringer i golf er tøffe greier - her er caddyens rapport
Haakon Engzelius går som tidligere nevnt caddy for søster Marita denne
uken i kvalet til LPGA Touren i Florida.
Han skriver her om hvordan innledningen har vært:
Mandag:
Innspill på Hills (Legends) banen. 18 hull fantastiske hull med en del vann og
skog. Banen kan vel ikke kalles trang, men "skogen" langs banen består av 2
meter høye stikkende palmer som står så tett at bare å lete etter ballen sin
ville ha krevd en eller annen form for fullkropps vernedrakt. Både dobbelt og
trippelbogeyen på turneringen for to uker siden på denne banen skyldes utslag
som måtte slås på nytt fra tee. Trippelbogeyen kom sågar etter to lost balls fra
tee og kun en "birdie" på tredjeballen fra tee reddet Marita fra en firpelbogey.
Hills banen er nok klart den vanskeligste av de to banene og som regel er
scorene høyere på denne. Likevel vil banen med et høyt antall fairwaytreff,
kunne gi nok birdie-muligheter til at det skal kunne scores lavt også her.
Kvelden avsluttes med fysisk trening, Sørkoreansk take-away med villris, litt
totalt irrelevant mentalt påfyll og en god latter.
Tirsdag:
Dagen før dagen. Prioriterer oppladning i dag. Det er stekende sol, fuktig og 25
grader varmt. Trener golf et par timer, får fysikalsk og kiropraktorbehandling
og spiller inn de siste 9 hullene på Jones (Champions) banen.
Denne banen kjenner Marita godt og ser ikke behovet for å slite seg ut med 18
hull i stekende varme. Det blir nok golf i dagene fremover, og et godt
sluttresultat vil kreve fullt fokus mentalt og fysisk de neste fem dagene.
Marita startet innspillet kl 1530 og unngikk dermed den varmeste perioden der
ute.
Etter noen dager med mye sashimi, sunt fett og lavglykemisk mat, består
tirsdagen kostholdsmessig av mer karbohydrater enn vanlig samt økt fokus på
saltinntak og væske.
I seng kl 2100 etter utstyrssjekk, gjennomgang av innspillsnotater og innkjøp og
forberedelser til morgendagens frokost.
Marita har tee-off kl 0900 lokal tid og skal de første to dagene spille i flight
med bl.a Kendra Little. Kendra har en driving average på 270 yards = 247 meter,
noe kun 1 spiller på LPGA slår. Det er godt å ha noe å strekke seg etter, men
det kan bli mentalt krevende å takle det å bli "drivet ut" med 20-30 meter på
hvert hull i to dager.
Det er heldigvis mange veier til Roma, og alt avhenger kun av ens eget spill.
Full fokus og innsats stiller alle opp med, at dette betyr svært mye for svært
mange er helt tydelig på stemningen på både Driving range og på treningsgreenene.
Atomsfæren i feltet er en fascinerende blanding av innbitthet, vinnervilje,
nervøsitet og en følelse av at mye står på spill. Det er ikke mange yrker der
neste års arbeidsplass avhenger av prestasjonene de neste fem dager.
Alarmklokken settes på 0630, og så er det bare å gi gass.
Dag 1:
Mye bra i dag. Mest gledelig var 13 av 14 fairwaytreff. Dette har Marita jobbet
mye med siste halvår, så at det løsner nå senhøstes og at hun slår ut så bra på
Hills-banen var viktig! Dette er definitivt noe å ta med seg videre de neste
dagene.
Jernspillet fungerer på det jevne, men antallet 7-9 meters putter er betydelig i
dag. Vanskelig å gå lavt da, men mange svært trygge par. Antall GIR var i dag
bare 7, men ytterligere 6 lå innenfor 1 meter i fringe-kanten og var alle greit
puttbare. Likevel er det nok på innspillene det er mest å hente i morgen.
Ellers var Marita litt uheldig med sine to siste bogeyer. Den første skyldtes en
drop etter at ballen legger seg uspillbar rett under en halvmeterhøyt enslig
liten palme helt i roughkanten. Bogeyen på 14 kommer etter vakkert spill, der
innspillet fra 120 meter ser ut som en birdie helt til ballen treffer bunnen av
pinnen, endrer retning og skyter fart av greenen. Det gode spillet på backnine
fortsetter og de to neste hullene detter birdier fra 2 og 4 meter. Putteren
fungerer generelt meget bra i dag innenfor 4 meter.
Nedtur på hull 18
Hull 18. blir en real nedtur. God drive, innspillet går 10 meter venstre om
greenen og klorer seg fast i en en bratt skråning med en 3 meter høy kolle foran
og en skjult green bak som heller ifra. Floppshotet blir tynt og farer over
green og ned i vannhinderet på 10 meter ut på motsatt side. Ballen er knapt
spillbar, men Marita forsøker, kommer seg på green, men med med en 10 meters
putt så må hun bite i det sure dobbeltbogey-eplet. Surt, men slik er det noen
ganger. Det er godt det er 4 dager igjen.
Golfen i dag er god nok til å hevde seg. I morgen blir det parkbane med gode
scoringsmuligheter. Palmeskogen byttes i morgen gladelig ut med bunkere og
vannhinder. Skal vi henge med, så er det bare å gi gass.
Med hilsen fra Floridas solkyst
Haakon Engzelius
Caddy, bror og enmanns støtteapparat
Her er kvalifiseringssiden - les mer
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du
DEBATTSIDEN
Her diskuterer du golf
Si din mening!!
|
|
|
|
|
|
