Nyheter
| Sitatet |
- Min beste bane?
- Den neste jeg lager.
Robert Trent Jones jr.
|
|
|
|
|
Nyheter
|
Tilbake
til første side
Skrevet 1. august 2000
Hilton
Head, Syd-Carolina:
En
uvanlig golfopplevelse
Det er et 40-talls baner i
Hilton Head-området innenfor
40 kilometer.
Etter mange års spill på
eliteplan i Norge er
undertegnede blitt vant
til å spille på
velstelte og til dels gode
baner. Det gjelder både i
Norge og ikke minst i
utlandet. Derfor er det
ofte en nedtur å spille
feriegolf på baner som
ikke er klipt, og hvor man
skal "spare"
banen til større
konkurranser. Gjerne med
alle flaggene plassert
helt i forkant på
greenene, hvilket tar bort
mesteparten av
spillegleden. Det var
derfor en meget behagelig
opplevelse å komme til
Hilton Head i Syd-Karolina
på den amerikanske østkysten.
Her blir golfturistene møtt
med åpne armer. Dette er
et meget populært
feriested for millioner av
amerikanere.
Hilton
Head er en ferieøy som i
størrelse kan
sammenlignes med Nøtterøy
i Vestfold. Men her
slutter likheten. På
denne øya og i det nærmeste
omlandet rundt brohodet på
den andre siden er det et
40-talls (!) golfbaner. De
aller fleste av høy
kvalitet.
Gjestfriheten
Hilton
Head har et herlig klima.
Det er ikke fullt så
varmt som i Florida, og
man kan spille året
rundt. Når man kommer til
banene, står det
personale i kø for å være
behjelpelige. De hjelper
deg med å parkere bilen,
kjører frem golfbilen,
fester bag’ene, viser
vei til pro shop,
restaurant, driving range
osv. Man føler seg
velkommen. Ikke slik som
svært mange steder i
Norge og Europa hvor
turister og green
fee-spillere alt for ofte
nærmest blir behandlet
som annen rangs
golfspillere både av
medlemmer og ansatte på
banen. I tillegg lider
mange baner i Europa under
dårlig design på
hullene. Det hele bunner
ofte i manglende
kunnskaper om golf
generelt, banestell,
golfbanearkitektur etc.
Slik er det ikke på
Hilton Head. Amerikanerne
er meget service-innstilte.
Der er alt i orden. Man
satser på turister og
legger forholdene meget
godt til rette for å ta i
mot dem som kommer.
Hilton
Head er foreløpig ganske
uoppdaget av europeerne,
men det kommer. Denne
skribent har aldri opplevd
maken til profesjonell
golfturisme. Man følte
seg velkommen til flotte
og velstelte baner.
Billig
Prisnivået
i USA er utrolig lavt. Det
var nærmest som å komme
tilbake til spanske priser
for 20 år siden. Bensin
og Cola koster eksempelvis
under to kroner literen. I
Norge er prisen gjerne
fire ganger så høy.
Matvarer, andre varer,
golfutstyr, restauranter
etc. er så billig at man
knapt tror det er sant.
Restaurantprisene er
bemerkelsesverdig lave.
Regningen blir svært ofte
så lav som mellom en
tredel og halve prisen av
hva man er vant til
hjemmefra. Man skal
likevel ikke tro at man
kan "spare seg
rik" på en golfferie
på Hilton Head. Dollarene
fyker fort unna likevel.
Her er det mange morsomme
ting å bruke pengene på.
Men de rekker langt.
Det
som koster er greenfee.
Regn med 15 dollar for bil
og 55 dollar i greenfee
pr. person i høysesongen.
Utenom de mest populære
tidene på året er det
billigere. Høysesongen er
fra 10. september til 1.
november og fra 10. mars
til 15. mai. Prisene er på
ingen måte avskrekkende når
man tar med i betraktning
de flotte banene, hullene,
greenene og de behagelige
omgivelsene. I lavsesongen
ligger prisene på 30-35
dollar inklusive bil. På
de aller mest berømte
stedene koster det noe mer
å spille. Mange nordmenn
kjenner Myrtle Beach - en
tre timers biltur nordover
fra Hilton Head. Her
ligger prisene på green
fee noe lavere, men banene
har ikke samme høye
standard. På Hilton Head
har man forøvrig planer
om å sette ned prisene.
Man
bruker svært sjelden bena
som transportmidler - kun
på korthullsbanene.
Golfbil er obligatorisk på
alle 18-hullsbanene på øya.
Dette gjør spillet langt
hurtigere og man slipper
de kjedelige 5-6 timers
rundene man sliter med
spesielt på mange nye
baner. Dessuten blir det
mye mer behagelig å
spille to runder på en
dag hvis man skulle ønske
det. Mange nordmenn griner
litt på nesen over å kjøre
golfbil, men det er en
vanesak Men husk å følge
de kjøreanvisningene som
gjelder for å spare banen
for slitasje.
Det
som koster en del ved
siden av golfen, er
leiebil og et sted å bo.
En uke i en leilighet
koster 600 til 1.000
dollar i høysesongene,
men ned mot det halve i
lavsesongene. Dette er
ikke mer enn man betaler
for en primitiv hytte på
Sørlandet om sommeren. Da
er det gjerne plass til to
par og noen barn.
Man
bør ha leiebil for å
komme seg litt rundt
omkring. Dette ordnes
trolig best ved å ringe
til flyplassen på Hilton
Head direkte.
Enkel
reiserute
Man
kommer forholdsvis enkelt
til Hilton Head. En grei måte
å fly på er Oslo - New
York - Charlotte - Hilton
Head. Det arbeides blant
norske golfarrangører å
begynne med turer til
Hilton Head. Følg med
eller spør direkte hos
slike arrangører.
Noen
baner
Det
går ikke an å skrive om
alle de flotte banene på
Hilton Head. Noen
veibeskrivelser til
golfbanene er heller ikke
nødvendig. Det er rett og
slett golfbaner over alt.
Likevel bør Harbour Town
helt syd på øya trekkes
frem. Dette er stedet for
MCI Classic tredje uken i
april - forøvrig uken
etter US Masters på
Augusta. En annen
spennende bane er George
Fazio Golf Course,
Palmetto Dunes. Dette er
den yngste banen - åpnet
i 1974 - som er tatt med i
Golf Digest’s "Top
100 greatest courses".
I det siste er det
imidlertid bygd en rekke
baner som er bedre enn
denne blant annet Indigo
Run - en Jack
Nicklaus-konstruksjon. Her
har man et imponerende
datastyrt system på alle
golfbilene hvor man hele
tiden har full oversikt
over alle avstander frem
til green-kanten, bunkre,
vannhindre etc. Ikke nok
med det. Maskinen foreslår
også hvilken strategi man
skal legge opp for å få
det beste resultatet.
Andre baner som trygt kan
anbefales er Country Club
of Hilton Head, Sea Pine
Ocean, Oyster Reef Golf
Club, Rose Hill Country
Club og Island West Golf
Club.
Sist
undertegnede var på
Hilton Head, ble besøket
lagt til to andre baner,
PGA National og Old South
Golf Links. Forventningene
var naturligvis ikke all
verden etter å ha kommet
direkte fra en runde på
Augusta National dagen
etter den spennende
tvekampen mellom Greg
Norman og Nick Faldo i
1996-utgaven av US
Masters.
Hilton
Head National er en bane
som Gary Player har satt
sitt navn på; det vil si:
Han står som
banearkitekt. Dette faget
kan han tydeligvis godt.
Som vanlig er på gode
baner har man muligheter
til å spille fra ulike
tee-steder slik at man kan
velge hvilken utfordring
man vil ha. Her er den berømte
treneren Tim Moss head
pro.
Maken
til vennlighet, service,
og profesjonell håndtering
av golfturister har jeg
aldri sett. Her har mange
mye å lære. Og banene.
De var ikke bare velstelte
tvers gjennom. Hullene
hadde en meget bra design.
Man gikk ikke bort fra
banen etterpå og klagde
for seg selv og til andre
over at det og det hullet
var dårlig. På toppen av
det hele var greenene
klipt med håndklippere.
Dermed ble de adskillig
bedre å putte på enn de
normalt ville vært med de
tunge maskinene som legger
gresset ned slik at det
blir vanskelig å lese
putte-linjene riktig.
La
det være sagt med det
samme. Det ble ingen
nedtur å komme fra
Augusta til disse banene på
Hilton Head. Det skulle si
det meste om banenes
kvaliteter.
Mer
enn golf
På
en tur til Hilton Head kan
man bruke tiden til annet
enn golf. Ønsker man å
se amerikanske idretter og
oppleve det morsomme
folkelivet som er rundt
disse, kan man ganske lett
skaffe seg billetter til
basketball, baseball,
amerikansk fotball og
ishockey. Dette er
garantert store
opplevelser for dem som er
idrettsinteresserte.
Forøvrig
er det fantastiske
tennismuligheter på øya.
Blant annet testet vi det
berømte tennissenteret
til Denis var der Meer.
Han har et storslagent
anlegg med svært
profesjonelle tennis-kurs
for alle kategorier
spillere. Tidligere
Wimbledon- og US Open
vinner Stan Smith holder
til ved Harbour Town. Der
arrangeres en av de største
dametennisturneringene
hvert år i påsken;
Family Magazine Circle
Cup.
De
milelange badestrendene
inviterer ikke bare til
bading og andre vanlige
strandaktiviteter. Sykling
på strendene anbefales på
det sterkeste. Man trenger
ikke å kjede seg på
Hilton Head, selv om man
ikke spiller golf.
Tilbake
til første side |
|
|
|
|
