Å VELGE SKAFTFLEX TIL GOLFKØLLER

For ikke så mange år siden var det enkelt å velge skaftflex til golfkøller.  Det fantes ikke så mye å velge mellom og regelen var “stiff for strong players, flexible for weaker players”.
Slik er det ikke lenger.  I dag finnes det svært mange typer skaft å velge mellom – og det er ikke så enkelt som det var.

Flex

De fleste skaft er fortsatt merket med en flex-betegnelse som L, A, R, S eller X.  I denne flex-skalaen står L for Ladies, A for Amateur, R for Regular, S for Stiff og X for Xtra Stiff.

Det finnes imidlertid ikke noen standard for hvor stivt et skaft med en viss betegnelse skal være, eller hvordan stivheten skal bli målt.  Det er opp til enhver produsent å merke sine skaft som de selv ønsker.  Et A-skaft fra en leverandør kan derfor være likt et S-skaft fra en annen leverandør.  Selv fra samme leverandør kan forskjellige typer skaft med lik flex-betegnelse ha ulik stivhet.

I figuren nedenfor er det merket opp flexvariasjoner i 5'er jern med ulike stålskaft og ulike flex i skalaen
L, A, R, S, X.  Køllene har alle samme lengde og er alle tipkuttet i henhold til leverandørens anvisninger.  Verdiene er tatt fra en meget stor kølledatabase, hvor de fleste stålskaft i markedet er representert.  Tallene er egenfrekvenser.

Som Du ser er variasjonene meget store (10 cpm i forskjell er normalt sett på som én flexgradforskjell).

• Eksempel 1:  En kølle med L-merket skaft kan ha en egenfrekvens i intervallet 273 - 308 cpm, hvilket er en variasjon på ca 3,5 flexgrader!

• Eksempel 2:  En kølle med 298 cpm kan ha både L-skaft, A-skaft, R-skaft og S-skaft!

• Eksempel 3:  En L-kølle kan være like stiv som en S-kølle!

Å velge skaftflex fra en flex-betegnelse som L, A, R, S eller X er derfor ikke noen bra metode.

Svinghastighet

Under en debatt om skafttilpasning i 1977 (arrangert av Golf USA Magazine) slo Ralph Maltby fast at “Clubhead speed can get you ‘into the ballpark’ as far as flex is concerned, but the final determination has to be one of trial and error".  Dette var en klar forbedring fra det tidligere “stiff for strong players, flexible for weaker players”.

Til tross for Maltby's advarsel om usikkerheten ved bruk av svinghastighet som valgkriterium, ble det vanlig at skaftprodusenter anga hvilken svinghastighet et skaft var egnet for.  Rundt 1990 ble det også utviklet generelle svinghastighetsbaserte skafttilpasningssystemer, eksempler er DSFI og RSSR.  Gjennom matematisk å kombinere egenfrekvens og rotasjonsstivhet hos et skaft fikk man merkesuavhengige skaftklasser som 70-75 mph, 100-110 mph eller tilsvarende.

De matematiske systemene og de fleste produsentanbefalinger tilsier at en høy svinghastighet ved balltreff krever et stivt skaft og en lav svinghastighet ved balltreff krever et mykt skaft.  Dette er imidlertid villedende av den enkle grunn at hastighet ikke er en belastning og derfor ikke deformerer et skaft noe som helst!  True Temper, en av de ledende skaftleverandørene, beskriver dette som "Det som teller er ikke hvor fort Du svinger – men hvordan Du svinger fort".

Det er ikke opplagt hvem som skal ha stive skaft og hvem som skal ha myke skaft.  Dette beror på at det som deformerer et skaft under en sving er hastighetsforandring per tidsenhet dvs akselerasjon.  Selv om hastigheten er lik ved balltreff kan måten å komme dit være helt forskjellig!  En spiller med høy hastighet ved balltreff og maksimal akselerasjon tidlig i svingen skal ofte ha mykere skaft enn en spiller med lav hastighet ved balltreff og maksimal akselerasjon sent i svingen!

Å velge skaftflex fra hvilken svinghastighet man har er derfor ikke noen spesielt bra metode.

Egenfrekvens

Et golfskaft er elastisk.  Det betyr at det vil fjære tilbake da man bøyer det og så plutselig slipper det.  Jo stivere et skaft er, jo raskere vil det fjære tilbake.  Tiden å fjære tilbake er imidlertid uavhengig av hvor mye skaftet er deformert akkurat før det begynner å fjære tilbake.  For de som ikke er kjent med svingningslære, kan dette være vanskelig å ta på sparket.  Tenk på det slik : Hvis man bøyer et skaft mye (stor kraft) og slipper det, vil det kanskje ta 5 hundredels sekund for skaftet å fjære til rett.  Hvis man bøyer samme skaft lite (liten kraft) og slipper det, vil det fortsatt ta 5 hundredels sekund for skaftet å fjære tilbake til rett!  Det eneste som bestemmer hvor raskt et skaft fjærer tilbake er skaftstivheten.

Før skaftet stopper opp, vil det svinge fram og tilbake.  Antall ganger det svinger fram og tilbake i løpet av ett sekund er et mål på skaftets naturlige egenfrekvens.  Normale golfskaft svinger ca 3-6 ganger hvert sekund.

For å slippe å bruke desimaler ved mer nøyaktig angivelse av egenfrekvenser, angir man antallet svingninger per minutt.  Et normalt golfskaft har derfor angitte egenfrekvenser fra ca 180-360 svingninger per minutt.  Den enhet som blir brukt er cpm, som betyr cycles per minute.  En cpm-angivelse er et indirekte men nøyaktig mål på et skafts stivhet.

For en kølle gjelder at køllens egenfrekvens sammen med køllens lengde er et nøyaktig mål på flex.
Å angi flex for en kølle er derfor tallkombinasjoner som for eksempel 260 cpm ved 44,0 tommer.  Ofte blir dette skrevet som 260 cpm @ 44,0" eller generelt som køllefrekvens @ køllelengde.

Å velge skaftflex ut fra køllefrekvens @ køllelengde er en bra metode.

 

Riktig egenfrekvens for én kølle

Den kraft som deformerer et golfskaft under en sving, er direkte proporsjonal med den akselerasjon som spilleren gir køllehodet.  Hvis akselerasjonen er dobbelt så stor, er også kraften dobbelt så stor.

Så lenge akselerasjonen øker, vil skaftets deformasjon øke.  Akkurat da akselerasjonen når sin største verdi, har også deformasjonen sin største verdi.  Da akselerasjonen deretter minker, vil skaftet fjære tilbake i henhold til køllens naturlige egenfrekvens.

Tiden mellom maksimal akselerasjon og balltreff er meget individuell.  Noen slutter å akselerere nokså tidlig, mens andre akselererer nesten helt fram til balltreff.

Målet er at skaftet skal være udeformert ved balltreff (i slagretningen).  Det går derfor å regne seg fram til rett køllefrekvens, hvis man kjenner tiden mellom maksimal akselerasjon og balltreff.  En slik tidsmåling kan bli gjort med et akselerometer, som er koblet til kølleskaftet.

Dessverre er det eneste akselerometer som er tilvirket for skaftvalg nærmest for prototype å regne.  Holdbarheten er rett og slett ikke god nok, og innmaten er ikke presis nok.  Forhåpentlig vil instrumentet bli bedre med tiden.

Den metode som gjenstår, er bruk av testkøller med nøye definerte egenskaper.  Dette er en tidkrevende øvelse, men uten akselerometer er det ikke noen vei utenom.  Slik testing gir resultater som i figuren under (figurene er resultat av to forskjellige tilpasninger ved 4Most) :
 

Her er valgt å vise meter carry for 5'er jern.  Tilsvarende kurver fåes for ballhastighet og presisjon, hvor presisjonen blir angitt med noe som kalles effektivitetsfaktor.  Denne faktoren er kvoten mellom oppnådd ballhastighet og mulig ballhastighet (som kan beregnes når man kjenner balltypen, effektivt kølleloft og svinghastigheten ved balltreff).

Tendensene i de viste kurvene er meget typiske :  De med lave hcp bør ikke ha hverken for lave eller for høye køllefrekvenser, de med høye hcp bør ikke ha for høye køllefrekvenser.  Selvfølgelig varierer både slaglengde og frekvenstopp for ulike spillere - men alle golfspillere har en tilsvarende sammenheng mellom oppnådde resultater og køllefrekvens (kølleflex).

Riktige egenfrekvenser for et helt sett køller

Mange spillere akselererer annerledes med en kort kølle enn med en lang.  (Sagt på en annen måte, mange svinger annerledes med en wedge enn med en driver.)  For at både det lange og det korte skaftet skal være tilnærmet rett ved balltreff, må den lange køllen ha en annen egenfrekvens enn den korte køllen.

Selv om man akselerer identisk med to køller med forskjellige lengde, må køllene ha forskjellig egenfrekvens for at skaftene skal være tilnærmet rette ved balltreff.

Gjennom å optimalisere køllefrekvensen for flere forskjellige køllelengder (ved hjelp av testkøller med nøye definerte egenskaper), kan man etablere individuelt riktige frekvenskurver.  Eksempler på slike kurver for to spillere er vist under (figurene er resultat av to forskjellige tilpasninger ved 4Most) :
 

Det er meget individuelt hvordan kurvene ser ut for forskjellige spillere.  Noen har en helt annerledes sving med wooder enn med jern (som "Nilsen"), mens andre har en jevn overgang fra wood til jern (som "Hansen").  Kurvene kan ha helt forskjellig helning og vertikal posisjon, men alle golfspillere har en eller eller annen regelmessig forandring av sine optimale køllefrekvenser gjennom settet.  Man skal merke seg at kurvene strekker seg gjennom hele settet!  Det er derfor lite tilrådelig uten videre å kjøpe løse wedger og wooder, selv om dette dessverre er svært vanlig.

Hvordan det er å spille med et frekvensriktig køllesett

Horace Hutchinson skrev i 1902 (i “GOLF, The Badminton Library, New Edition") :
“A fine steely spring is what the golfer wants to feel, a spring that will bring the club back, quick as thought, to the straight. Then it feels, in his hands, like a living thing, full of energy - of controlled, obedient energy - to do his service.”

Det Hutchinson så treffende beskriver er hvordan en kølle med riktig egenfrekvens oppfører seg (back to the straight).  Hvis hver kølle i et sett er frekvensriktig (for den aktuelle spilleren), vil hvert skaft i settet yte optimalt.

I et frekvensriktig sett vil hver kølle samarbeide med isteden for å motarbeide spilleren, og skaftbidraget til både slaglengde og retningspresisjon blir optimal for den enkelte spiller.  Et frekvensriktig sett vil også fremme et mer konsistent spill.

Spillere med ambisjoner bør alltid bruke frekvensriktige køllesett.

Mer om utstyr finner du på Matz Modéers hjemmeside. Klikk her


Lykke til!

Mange flere golftips: Tilbake til Golftips
 
Asbjørn Ramnefjell

GOLFSIDEN har egen debattside. Her kan du stille spørsmål og debattere! Still gjerne spørsmål til meg. Jeg svarer så snart jeg ser spørsmålet ditt ute på nettet!

KLIKK HER for den nye debattsiden
Meget enkelt å bruke!
Si din mening!!
Asbjørn Ramnefjell


Tilbake til Golftips

Tilbake til første side