Golfsiden.com - Norges store uavhengige nettsted for golf - Hele Norges golfportal Les mer
 

 Annonsere aksjer?
 
Norske-svenske baner
 
Ukens golftips
 
Innendørsgolf
 
Golf på Internett
 Vitser
 
Golf på TV
 
Arkivet
 Kontakt
 Golfbox
 Rankinglister


 LOGIN TIL GOLFBOX


Gamle leserbrev

GOLFSIDEN som din startside? Klikk her

Legg golfsiden.com til dine favoritter: Klikk her 

Til alle nye seere/lesere:
VELKOMMEN 

Annonsér på Golfsiden - ar@golfsiden.com
Tlf: 900 900 72
Tilbake til første side    Debattsiden    Golfreiser





Illustrasjonsfoto

08.01 Alvorlig skadet på golfbanen:
Man er i fare hvorenn man går
Det er ikke helt ufarlig å spille golf. Det er derfor det (BØR) legges så stor vekt på sikkerhet i golfopplæringen. Uhell kan skje. Det fikk Kjell Wilhelm Ryberg smertelig erfare. Han mistet syn og hørsel etter å ha blitt truffet av en golfball i Spania. Erstatningsarbeidet var heller ikke av den gode sorten.

Selv når man gjør alt etter boka, kan ulykker og uhell inntreffe.

Her er hans historie:

Skader i andre kulturer
Dette er historien om øyet som ble mistet i en konkurranse for ca. 15 år siden på en bane her i Spania. Det hører med til historien at jeg bodde her, og bor her enda. Kort fortalt, så fikk jeg en ball i hodet og mistet venstre øye og hørselen på venstre øre. Det var kortversjonen.

Så kan vi ta den litt lengre versjonen.

Først: alt var gjort etter boken med hensyn til oppførsel og plasseringer på banen. En person hadde slått ballen slik at den lå på en annen fairway nedenfor den vi spilte på der og da. En person stod og passet på, og jeg selv stod utenfor fairway’en. Så roper vedkommende som stod og passet på, FORE!

Jeg gikk ned på kne bak bag’n dekket bakhodet med begge hender med tomlene og pekefingrene butt i butt. I den lille åpningen som da oppstod, der traff ballen. Ja, bare prøv og regne ut sannsynligheten for at slikt kunne skje. Men, det gjorde det altså. Kjente ikke noe spesielt, så jeg fortsatte å spille.

Bommert nummer en
Skulle selvfølgelig gått direkte til legen.

To dager senere begynte det å passere sorte ”gardiner” i synsfeltet. Da for det første kontaktet jeg en øyelege. En halv time senere lå jeg på operasjonsbordet. Så sier legen at dersom hun skulle sy, ville jeg miste 30 % av synet på det øyet. Alternativet var å bruke laser, og på den måten kanskje redde så mye av synet som mulig. Selvfølgelig ønsket jeg å beholde så mye av synet som mulig.

Bommert nummer to
Ikke sånn i utgangspunktet, men i hvert fall ”sett” i ettertid.

For etter noen uker da jeg var til kontroll, sier legen at nå kunne jeg leve normalt igjen. Tror ikke legen helt hadde for seg om hva som var normalt for en 65 år gammel nordmann, og en ditto spanjol.

Jeg skyndte meg opp i fjellet på tur med bikkja. Hadde ikke klatret mange meterne før jeg hørte, eller oppfattet, et ”klikk” i øyet. Full fart til legen, til inngrep nummer to. Nok en gang laser.

Dessverre, var dette bare begynnelsen på antallet inngrep, som til slutt endte på ca. 20 ganger. Og etter hvert inngrep, ble synet tilsvarende dårligere. En periode så jeg dobbelt på skrå. Og da var det ikke bare golfen jeg hadde problemer med.

Kjøre bil for eksempel gjennom en tunnel, var også ”morsomt”. Det hører til dette at for hvert inngrep med ditto svakere syn, måtte jeg tilpasse måten å slå til, eller kanskje etter, ballen.

Til slutt var jeg total blind på det øyet, med fullstendig tap av dybdesyn. Så det å skulle treffe ballen, var nærmest en gjettekonkurranse.

Det var selvfølgelig slutt på å gå turer i fjellet, for jeg bare snublet og sklei i utforbakker. Men, fortvil ikke. Etter 5 år ble jeg likevel med på en tur i fjellet, og på veien nedover sa jeg til meg selv, ”jøss hva er dette? Det virker som om bakken er der jeg tror den er”.

Det viste seg at hjernen etter 5 år hadde greid å kompensere for avstanden ned til bakken. Altså et dybdesyn vi mennesker er avhengige av for å kunne bevege oss trygt. Skal si jeg fikk farten på meg, ned til golfbanen for å prøve å slå til ballen. Det var fantastisk å oppdage at ballen lå der den så ut til å gjøre.

Jeg har fremdeles problemer med synet når jeg skal rygge, eller helle opp et glass vin. Men avstanden ned til ballen er grei, bare gresset er grønt. Ellers topper jeg ballen. For det er hjernen som kontrollerer dette og lar seg påvirke av skiftende farger.

Økonomi og rettssak 
Men, la oss gå litt videre. Dessverre har slike saker ofte også en økonomisk side med forsikringer etc. Da ulykken skjedde, var klubbens direktør på vei til å bli byttet ut, så han hadde bare lagt papirene til forsikringsselskapet i skuffen. Kort om dette også, så da vi tok forsikringsselskapet til retten, stilte de opp med to vitner som kunne fortelle at ulykken ikke hadde skjedde på den banen og den dagen!

Som tur var, så skjedde ulykken i en av det spanske golfforbundets turneringer, så dette kom oss til gode; og vi vant, med ditto erstatning.

I dommen stod det at eventuelle senere følgeskader skulle også dekkes. Vel, etter fem år dukket slike opp. Da nektet selskapet med begrunnelsen om at det var gått for lang tid.

Vi møttes i retten nok en gang, hvor vi også fikk medhold. Men, dessverre fortsatte ikke dommeren saken der og da, så selskapet greide å trenere det hele et par år til.

Da neste møte i retten nærmet seg, var min kone og jeg enige om at vi gir opp. Men, da vi kom til advokaten greide han å overtale oss til å fullføre saken med begrunnelsen om at vi ikke kunne tape.

Saken betød så mye for ham at vi ikke kunne tape mente han. Som sagt så gjort. Det hører med at i den første saken hadde vi benyttet advokatens far; men nå altså, den yngre sønnen.

Bommert nummer tre
I retten stilte legen som hadde vært på min side hele veien plutselig opp som forsikringsselskapet vitne. Jeg forstod ingen ting. Det gjorde tydelig ikke advokaten vår heller. Det kom tydelig frem at han ikke hadde gjort grundig nok arbeid. Dessverre så var dette en type rettssak hvor jeg kun var tilstedeværende som tilhører; og kunne således ikke si noen verdens ting. Om det hadde noe med det hele å gjøre vet jeg ikke noe om. Men etter de første rettssakene, hadde legen i mellomtiden byttet jobb.

I den nye stillingen var det som så det ofte er hos private sykehus at forsikringsselskapene er store kunder.

Så da endte det hele opp med at der sitter jeg da, Sammen med min kone, etter ti år og tjue inngrep med et mistet øye og hørsel. Utgiftene er blitt til en total kostnad som jeg ikke orker å tenke på, og en handicap på 11,9 over det jeg hadde på ulykkesdagen.

Men ellers har vi bra her nede i Spania.

Et godt råd til slutt: uansett land; prøv å forstå/finne ut legens eller advokatens ønske om, eller forsøk på, egen ryggdekning!

Men, gled dere til neste tur sydover.

Med vennlig hilsen
Kjell Wilhelm Ryberg




Her finner du DEBATTSIDEN Her diskuterer du golf
Si din mening!!


Debattsiden
Søk på GOLFSIDEN
Spør Matz Modéer
Her svarer Matz Modéer

Golfreiser:
Egen seksjon