|
Tilbake
til første side Debattsiden
Golfreiser
12.02 Et vanskelig spørsmål:
Golfaksjeforpliktelsen - en evig glede eller byrde?
Mange golfklubber har aksjer som innebærer at aksjonærene må betale årsavgift –
selv om de slutter å spille golf. Dette er blitt et stort problem i takt med den
fallende interessen for golf.
Det koster mye å bygge en golfbane. Driften er heller ikke billig. Inntektssiden
består av årsavgift fra medlemmer, gjestespill og sponsorer. Vi snakker om enkle
regnestykker. Den største inntekten er medlemskontingenten. Denne er i mange
tilfelle sikret ved at de som har vært med på å kjøpe andeler/aksjer har
forpliktet seg til å betale årsavgift i årene som kommer.
Sykdom/død
Når man dør, blir syk, mister lysten, blir for gammel eller ikke er i stand til
å spille lenger, blir man ikke kvitt årsavgiftsplikten i teorien – og ofte i
praksis.
Det arbeides i flere klubber med å finne fornuftige løsninger på dette
problemet.
En av dem som har arbeidet mye med å se på dette problemet, er daglig leder Tore Waagø på Miklagard. Han har hatt mange samtaler med andre ledere, ikke minst
lederne i Losby og Hauger.
I forrige uke skrev Tore Waagø til Golfsiden:
«Klubbene Hauger, Losby og Miklagard har hatt samtaler om temaet og vi jobber
for å finne de best mulige løsningene på problemet. Vi ønsker samstemte regler
på området.
I den forbindelse har styret i Miklagard vedtatt å spørre generalforsamlingen om
støtte til dette arbeidet. Her er meldingen som gikk ut til aksjonærene i går.
«Styret i Miklagard Golf AS har besluttet å be om generalforsamlingens
tilslutning til å igangsette et arbeide mot opphør av dagens uoppsigelige
betalingsforpliktelse. Dette foreslås for å rekruttere flere spillere og bidra
til å opprettholde Miklagard som Norges beste golfbane.
Forslaget vil innebære at bindingen opphører og spilleren fritt kan levere fra
seg sine aksjer mot å betale en engangskompensasjon. Når aksjen leveres tilbake
opphører fremtidige betalingsforpliktelser og spilleretten bortfaller.
Resultatet av dette arbeidet vil bli forsøkt fremmet på neste generalforsamling.
Styret har allerede tilkjennegitt sitt ønske om å starte dette arbeidet overfor
flere baneselskaper.
Styret tror også dette vil bidra til større bevegelse i golfmedlemskap – noe som
kommer hele golf Norge til gode».»
Et svakt marked for golfaksjer
Man kan selvsagt selge sin andel i markedet, eksempelvis her på Golfsiden hvor
det er et eget marked for den slags. For tiden er det lave priser, men det er en
del omsetning.
Andelen selges da til en annen som er
villig til å være med på spleiselaget. De som kjøpte andelene, var klar over
sine forpliktelser.
Mange mener at årsavgiften er for høy. Man kan kutte kostnader og ha en
lavere kvalitet – det kan årsmøtet bestemme. Men med årene er folk blitt kresne
og vil ha en god bane å spille på.
Hva med sykdom og død?
De aller fleste kan nok gå til klubben i slike tilfelle, og da blir kravene
frafalt mot innlevering av andelen. Flere klubber som Golfsiden har vært i
kontakt med, gjør det på denne måten.
Hvorfor er det blitt slik en slik situasjon hvor det er overskudd av selgere av
andeler som igjen presser priser og skaper de tilstandene vi nå opplever?
I følge en av de lederne i en ledende klubb på Østlandet er årsaken at man har
basert seg på et kunstig høyt antall golfspillere i flere år. Mange har hatt
doble eller multiple medlemskap som de etter hvert kvitter seg med. Samtidig ser
vi en nedgang i interessen. Da blir det mange ledige golfandeler. Her må det til
en forandring. Det er dette en del klubber nå samarbeider om for å få til en
løsning.
Det er urimelig med den ordningen vi har i dag. Men dette er et vanskelig
spørsmål både juridisk og overfor långivere.
Vi skal huske på at hvis folk ikke hadde vært med på den konstruksjonen med
aksjer/andeler med den årlige forpliktelsen, hadde det knapt vært noen nye baner
i Norge de siste årene.
Haga
Det foregår en het debatt omkring Haga Golfbane som har opplevd dårlig
banestandard de siste par årene etter at banesjefen Stefan Schøn sluttet og gikk
til Miklagard.
Haga ønsker å øke verdiene for sine aksjonærer. De som ønsker å
leie andeler, vil selvsagt slippe inn i spleiselaget så billig som mulig. De meler sin egen kake og flytter gjerne til andre baner hvis greenene er dårlige.
Slikt blir det ikke noe godt klubbmiljø av.
Aksjonærene må få noen fordeler. Det er de som betaler mest og sitter med
risikoen. De som leier betaler mye mindre gjennom lavere årsavgift og ingen
rentekostnader på aksjekjøpet sammenlignet med aksjonærene som har en kostpris
på opp til 150.000 kroner - og plikter å betale full årsavgift.
Nå klager leietagerne over at de får visse innskrenkninger i forhold til
aksjonærene. Sånn er markedet. Leietakerne burde kanskje heller takke dem som har betalt for de
nye banene i Norge i stedet for å syte over at de ikke får alle de samme
rettighetene som aksjonærerene.
Liten interesse generelt
Interessen for golf er ikke på topp for tiden. Vi har bygd alt for mange
golfbaner og lenge trodd at det er flere golfspillere enn det er – ikke minst takket
være NGFs måte å telle medlemmer på hvor vi hadde titusener av multiple
medlemskap rundt årtusenskiftet. Da NGF førte opp 120.000 medlemmer, trodde
"alle" - bortsett fra Golfsiden - at det var 120.000 golfspillere i Norge. Etter
at Golfsiden skrev mye om dette fenomenet, endret NGF betegnelsen medlemmer til
medlemskap. Saken var at halvparten av de 120.000 medlemskapene hadde grønt kort
som innebærer at de aller fleste av dem ikke spiller golf i det hele tatt.
Samtidig var det mange tusen, trolig flere titusen som hadde doble medlemskap.
Dette er den viktigste grunnen til de
tilstandene vi har i dag.
En analyse fra noen år tilbake viste at vi skulle ha rundt 250.000 golfspillere
Norge i dag hvis prognosen slo til. GAlskapen i tallene ville altså ingen ende
ta - før nå i det siste.
Dette førte til den overkapasiteten vi har av golfbaner i Norge. Flere baner har bukket
under, og vi har sett mange konkurser. I tillegg har en rekke aktører i markedet
eksempelvis på utstyrssiden bukket under.
Innendørssentra har gått konkurs så det suser. Flere putter-produsenter har gått
dukken her i Norge. Mange har tapt penger på golf i Norge de siste årene.
Vil ikke betale prisen
Et viktig problem er at folk ikke er villige til å betale det det koster å
spille golf. Det er opp til årsmøtet å bestemme hvilket kvalitetsnivå man skal
legge seg på. Men kvalitet koster. Det er det dessverre alt for mange som ikke
forstår/vil forstå.
Vi venter på at interessen for golf skal ta seg opp igjen. På veien dit må vi
finne løsninger for dem som ikke ønsker å spille golf lenger slik at de kan
komme seg ut av sin årsavgiftsforpliktelse på en fornuftig måte.
Dessuten må slike ordninger gjøre at man kan melde seg inn og ut av en golfklubb
etter behov slik som i andre idrettslag. Men dessverre bidrar ikke staten med
midler til golfens idrettsanlegg slik som staten gjør i de aller fleste andre
idretter med haller, baner, skibakker etc..
Det hadde vært mye enklere hvis det var som mange steder i USA.
Medlemmene i klubben får beskjed om hva driften av golfbanen totalt har kostet i
løpet av året. Og så deler de på regningen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du
DEBATTSIDEN
Her diskuterer du golf
Si din mening!!
|
|
|
|
|
|