Hauger:

Gode greener, en fin golfopplevelse og en flott utfordring
Av: Asbjørn Ramnefjell

Skal man bli medlem på Hauger GK, en snau halv times kjøring nord for Oslo, må man kjøpe en aksje. Klubben har tatt mål av seg til å lage en mesterskapsbane av høy internasjonal standard. Noen uheldige design-løsninger ble dessverre blitt valgt i starten. Det har kostet mye penger i ettertid. For å si som Robert Trent Jones jr. sa til meg under en middag våren 1998: Det koster like mye å flytte jorden riktig første gangen som å flytte den feil.

På Hauger har de vært meget dyktige de siste årene og fått frem endringer som gjør banen til en av de aller beste i landet. Greenene er blant de beste i landet å putte på. Det skal banen (og de ansatte) ha mye ros for. Skal man bli god til å putte, kan man trygt lære seg det på Hauger.

Norgesmesteren fra 1999, Petter Kaensche, kommer fra Hauger. De gode greenene på Hauger var medvirkende årsak til suksessen han hadde på Bogstad da han vant Kongepokalen der i august det året. Det skal kanskje legges til at han har trent uhorvelig mye på Bogstad også i årene før han vant sin tittel.

Fra terrassen ved klubbhuset hadde man fin utsikt over banen. Klubbhuset brant ned o 2007, men utsikten er der fremdeles. Her smaker lettølen ekstra godt etter runden. Banen er nemlig ganske tung å gå. Men det gir som kjent fin mosjon. 

De beste hullene er nr. 2, 5, 7, 14, 15 og 16. 
 
Banen er lang og krevende - over 6.000 meter fra gul tee (herre-tee) og 5.000 meter fra rød tee.